Kultur

Teppet opp for de elendige

– Dette må være den største musikalen som er satt opp, sier Hans Marius Hoff Mittet. Fredag står han på scenen som Javert når Folketeatret har premiere på «Les Misérables».

Bilde 1 av 2

– Dette er det største jeg har gjort i musikal-sammenheng. I norsk målestokk, tror jeg dette maskineriet må være den største musikalen som er satt opp, sier Hoff Mittet, som er en velbevandret ringrev i musikal-sammenheng, med flere store oppsetninger på baken. Forestillingen har allerede satt ny salgsrekord med over 75.000 solgte billetter. Nå klør han og kollegaene Mariann Hole og Håvard Bakke etter å vise fram sitt etterlengtede bidrag for publikum og kritikerne. Døgnet har nesten opphørt etter timevis med øving den siste uka.

Delte roller

– Jeg er superskurken. De to er også skurken, men jeg er superskurken, sier Hole. Mens hun har rollen som den slemme vertskona Madame Thénardier, i samspill med Dennis Storhøi som Thénardier, deler Hoff Mittet og Bakke på rollen som politimannen Javert.

– For meg er dette en vinn-vinn-situasjon. Nå har vi luksusen av det å teste ut rollen på hverandre, mens den andre sitter i salen og ser på utførelsen. Slik får vi kastet ball, og laget hver vår versjon av Javert, men samtidig innafor samme rammer, sier Bakke. Han og Hoff Mittet er ikke de eneste i ensemblet som deler rolle. Haddy Njie og Karin Park veksler på rollen som Fantine, mens Amanda K´Odingo og Jenny Langlo spiller Cosette. Ensemblet er for øvrig beriket med over femti statister. I orkestergrava vil det være omtrentlig fjorten musikere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer realisme

– Fra første tone, er det sammenhengende sang og musikk, helt fram til pause. Og så fortsetter det deretter til det er slutt. Så hvis du mister tråden litt, så skal du kjempe mye for å hente deg inn igjen, sier Hoff Mittet.

– Det er en musikal med stor M. Folk har et religiøst forhold til den. Da er det en utfordring å innfri de forventningene og samtidig bringe noe nytt til torgs. Å behandle det som hellig brød, det skal man heller ikke, men det er utfordrende å lage en versjon som kanskje er den mest troverdige hittil, sier Bakke.

– På hvilken måte er dette mer troverdig?

– Vi velger å legge mer i handlingen. Vi står ikke bare opp og ned og synger. Det er mer realisme i uttrykket. Vi står med ryggen til, vi slåss, vi hopper opp og ned. Det svarer mer til det flere har etterlyst lenge, sier han.

Blanda korps

Den realistiske formen er signert regissør Per-Olav Sørensen, som trolig ikke har gjort noen klassisk musikaloppsetning tidligere. Det tror Hoff Mittet, Hole og Bakke er et fortrinn.

– Med denne oppsetningen av «Les Misérables» tar vi med oss realismen og bruker sangen som virkemiddel. Teksten er det grunnleggende, sier Bakke.

– Vi har heller ikke noe mål om å kopiere noe som er gjort før. Jeg synes det stadig er viktigere å bli mer grepet og engasjert, enn at det bare er en perfekt vibrato på barrikadene. Det skal gjøre vondt, dette.

Mot makta

– Det høres kanskje klisjé og kleint ut, men det er fortsatt en skummel tematikk som er reell i dag; skildringen av mennesker som ikke kommer ut av sin sosiale situasjon. Det er ikke så langt unna Storgata med papirløse mennesker, sier Hole.

– Det handler også om unge mennesker som velger å kjempe for noe de tror på, mot makta. Hvem tør å bli med? Hvem feiger ut? Men dette er også et stykke som i aller høyest grad tar opp drivkraften i tro, sier Bakke.

– Vi har valgt å belyse det ganske mye ved å sammenligne Jean Valjean og Javier, som i utgangspunktet er to karakterer som tror på samme gud, men med ulikt utfall, forteller Hoff Mittet.

– Javier tror på den straffende Gud fra Det gamle testamente, og Valjean på den nådefulle og tilgivende Gud, fra det nye testamentet. Det er mye mer interessant, skuespillermessig, enn at han ene er slem, han andre er snill.

Ikke bare tragedie

– Det er også viktig å la folk le litt innimellom. Min rolle er litt mer komisk oppi all tragedien, så det ikke skal bli så tungt, sier Hole.

– Det er nesten ikke noe komikk uten tragedie, heller, så det henger i hop, sier Bakke.

– Det er en grunn til at denne musikalen har den appellen den har. Vi forsøker på beste måte å legge noe mer til det. Der tror jeg vi er innafor.

Mer fra Dagsavisen