Teksten alle leser, men som ingen ser

– Vi TV-oversettere kvier oss ofte litt for å si hva vi jobber med. Du trenger egentlig bare si «sminkesex», så forstår du hvorfor, sier Marianne Hagen.

Hagen oversetter fra engelsk, russisk, dansk og svensk for NRK, og tekster programmer som «Skavlan» og «Krig og fred».

«Sminkesexen» hun refererer til, er den kanskje aller mest kjente oversettelsesblødmen på norsk TV, fra «Seinfeld». Der ble makeup sex, som betyr sex man har for å bli venner igjen, til sminkesex, siden «makeup» på engelsk betyr både «sminke» og «gjøre godt igjen». Feilen er nærmere tjue år gammel, men glemmes visst aldri.

– Mange rakker ned på den elendige tekstingen. Andre vil skru den helt av. Så vi gjør visst både en dårlig og en overflødig jobb, sier Hagen, med ironisk snert.

10–20 romaner

Nordmenn flest har det nemlig med å overvurdere hvor dyktige vi egentlig er i fremmedspråk, særlig engelsk. Vi er dessuten så vante med TV-teksting at vi knapt legger merke til at tekstene er der, vi bare leser dem uten egentlig å se dem. Slik siver mye av språklæringen inn uten at vi merker det.

– Ifølge SSB ser vi i snitt 132 minutter TV hver dag. Rundt halvparten er tekstet fra andre språk. Så mye TV-teksting utgjør nesten 14 A4-sider tekst hver dag, eller rundt 5000 sider i året. Det tilsvarer mange tykke romaner! Også de som oppgir at de ikke leser verken aviser eller bøker, leser teksten på TV, sier Ole Jan Borgund, som er styreleder i Norsk audiovisuell oversetterforening, Navio.

Lave honorarer

Dermed er kvaliteten på TV-tekstingen svært viktig. Men kvaliteten er dessverre på vei ned, mener både han og Marianne Hagen.

Grunnen er sterk konkurranse mellom flere titalls kommersielle kanaler.

– Konkurransen mellom tekstebyråene som leverer ferdigoversatte serier til de kommersielle kanalene er hard. De underbyr hverandre for å få kontrakter, og presser oversetternes honorarer stadig hardere. Oversetterne jobber på akkord, med betaling per minutt de tekster. Jo kjappere og mindre nøyaktig man er, jo mer tjener man. I praksis er honorarene så lave at oversetteren må velge mellom å jobbe fort og tjene normalt, eller bruke av fritida for å levere samvittighetsfullt gjennomført arbeid, til elendig timelønn. Vår nylig gjennomførte levekårsundersøkelse viser en timesats på rundt 250 kroner timen for mye oversettelsesarbeid. Det er lavt for fagfolk med mange års universitetsutdannelse. Mens bokoversettere har hatt lønnsvekst, har vi hatt reell nedgang, sier Borgund.

Unorske setninger

Resultatet er mye dårlig norsk på skjermen. Ikke minst i alle de dusinvares programmene som går på dagtid eller veldig seint om kvelden, i realityproduksjoner, sladretalkshows, mat-, bil- og oppussingsprogrammer, eller dokumentarer om de særeste interesser. Slikt man ofte kaller «søppel-TV».

– En ting er klare feil à la sminkesex. Men egentlig er det enda verre med feil som oppstår idet man oversetter ord for ord uten å bry seg om norsk setningsoppbygging eller norske idiom. Når programlederen sier at «you look fresh as a daisy» blir til «du ser frisk ut som en blomst». Det er dårlig norsk, og påvirker språket vårt negativt. Gode undertekster med korrekt, idiomatisk norsk er dessuten uhyre viktig for språkutviklingen hos barn og unge, som kanskje er de som ser mest på såkalte «søppelprogrammer» som «Keeping up With the Kardashians», sier Marianne Hagen.