Kultur

Tegner homokos med Putin

På besøk under tegneseriefestivalen i Moskva, havnet de i 1. mai-tog ved siden av nyfascister. Da de kom hjem, lagde de tegneserie med protest mot Putins homolov.

- Jeg ville tegne Vladimir Putin som en kjærlig, homofil mann. Det bildet fascinerte meg. Da han vedtok anti-homofili-loven, fikk det en større mening, sier Ida Neverdahl.

Serieskaperne Øystein Runde (33) og Ida Neverdahl (20) gir nå ut dokumentar-tegneserien «Moskva», en reiseskildring av turen til den russiske tegneseriefestivalen, i tidsrommet rundt 1. mai i fjor.

Det er en av to nye norske tegneserier fra forlaget Jippi som begge tar for seg Russland.

Reise-tegneserien deres starter når Øystein Runde får telefon om at han har fått støtte til å reise på tegneseriefestival i Moskva, og kan ta med seg en delegasjon norske serieskapere. En av dem var Ida Neverdahl, ung serieskaper basert i Bergen, som bl.a. tegner gjestestriper i «Nemi»-bladet, og er kjent for sin nettserie «Like An Artist».

Milits

I Moskva dro den norske delegasjonen på 1. mai-feiring sammen med russiske aktivister. Her opplevde de at toget omfattet både høyreekstreme, gammelkommunister, og et 20-talls nervøse homoaktivister. Alt under oppsikt av det russiske politiets fryktede militsavdeling «Omon».

- Det var politifolk overalt, vi ble undersøkt med metalldetektorer. Det var uvant og skummelt, sier Neverdahl.

- Det skjedde så mye uventet på turen, at jeg ville dokumentere det for meg selv ved å tegne da jeg kom hjem. Jeg hadde først tenkt å publisere det på bloggen min, så ble det mer ambisiøst, forteller Neverdahl.

Etter at de kom hjem, vedtok Russland fra 1. juli et forbud mot «propaganda overfor mindreårige for utradisjonelle seksuelle forhold» (UDs oversettelse). Boka avsluttes med en tekstplakat der serieskaperne fastslår at å vedta anti-homo-loven er «vanvittig, inhumant, og menneskefiendtlig».

- Boka munnet ut i et statement, det var ikke planen. I utgangspunktet ville vi bare fortelle hva som skjedde. Men når vi begynte å behandle stoffet i etterkant, så vi at vi hadde et budskap å formidle, på vår måte, sier Neverdahl.

Kjæreste med Putin

Neverdahl og Runde har tegnet hver sine deler av den 80 sider store serieboka om Moskva-turen. Den avsluttes med en lang romantisk fantasi i Neverdahls strek, der Runde og Putin blir kjærester og rir inn i solnedgangen sammen.

- Når vi drar tilbake til Norge i serien, blir Putin så lei seg at han forbyr skildringer av all homofili - fordi han savner Øystein og blir lei seg av alt som minner om ham, forteller Neverdahl.

Mens de jobbet med serien, skrev Putin under på den omstridte loven som forbyr «propaganda for homofili rettet mot barn».

- En slik lov er uakseptabel. Homofile i Russland var en stigmatisert gruppe allerede før denne loven kom, sier Neverdahl. Tegneserieboka de nå har laget, kan bli rammet av den samme loven:

- Det spørs om vi ville fått visum til å dra til tegneseriefestivalen i Moskva på ny. Vi har lyst til å dra dit igjen til neste år og selge boka. Men den vil vel regnes som «propaganda for homofili», på et vis, sier Neverdahl.

- Jeg har stor interesse for russisk historie og kultur. Helt siden jeg var svært ung, da jeg møtte folk fra Øst-Europa, og innså at dette var en del av verden vi vet veldig lite om. Dette var første gang jeg var i Russland, sier Neverdahl.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Fiksjon om russisk revolusjon

Med sitt første tegneseriealbum «Maskinen» vil Fedor Sapegin fortelle om opptakten til den russiske revolusjonen, og vise paralleller til vår tid.

Bernt Erik Pedersen

- Den russiske revolusjonen er en hendelse som var viktig ikke bare for Russland, men globalt, fastslår Sapegin.

- Det angår politiske ideer sentrale for vår samtid, om anarki, monarki, kommunisme, påpeker han.

Fedor Sapegin er født i Moskva, oppvokst i Canada, har studert i Brussel, og har de siste årene bodd og virket i Norge, som tegner og illustratør. «Maskinen» er en fiksjonsserie lagt til årene rundt 1917, på en fabrikk som utvikler et nytt teknologisk vidunder til bruk i den pågående verdenskrigen.

- Fortellingen har flere nivåer: Maskinen er en ustoppelig kraft, laget av mennesker, men likevel med en egen vilje. Den kan ses som en metafor for revolusjonen. Vi ser det samme i dag: Globalisering og global oppvarming som katastrofale hendelser. Hvordan revolusjonerende teknologi utvikler seg raskt, tilsynelatende uten styring, sier Sapegin.

Stilen hans er inspirert både av kontinentale serier og russisk plakatkunst: - Den kontinentale, fortellende stilen står ikke så sterkt i Norge, jeg har den med meg fra studier i Belgia. Jeg er også inspirert i denne serien av russisk plakatkunst fra før Sovjet-tida, fra kampene mellom den hvite og røde arme: De sterke strekene, den begrensede fargebruken, sier Sapegin. Nå holder han på med en tegneserie basert på Rabelais‘ klassiker om kjempen «Pantagruel», men Sapegin håper han kan vende tilbake til den russiske revolusjonen.

- Det avhenger av responsen på dette albumet, men jeg har tenkt på to serier til, som en trilogi om den russiske revolusjonen: Denne første historien er om ingeniørene, i andre bind vil jeg ta for meg de idealistiske bolsjevikene og kvinnene, i tredje bind en general.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen