Tegner den russiske revolusjonen

Lenin med utstrakt arm på talerstolen ser ikke helt ut som vi er vant til, i Kristian Krogh-Sørensens tegneseriebok «Den russiske revolusjonen». Serien lanseres denne uka i anledning 100-årsdagen for revolusjonen i 1917. Oslo-tegneren har oppsøkt annerledes kilder for å gi sitt bilde av hva som skjedde under den russiske revolusjonen:

– Det mange forbinder med denne epoken er propagandabildene og de konstruktivistiske plakatene. Jeg har ikke vært særlig inspirert av dem. Jeg har gått til andre kilder, særlig satiriske tegninger. Både før og etter revolusjonen fantes det en rekke vittighetsblader og satiriske magasiner. De går fortsatt an å få tak i gjennom antikvariater, sier Krogh-Sørensen.

Les også: Lærer deg å lage tegneserier

«Liv i helvete»

De siste årene har han gjort seg bemerket med sine historiske tegneserier, først i 2015 med den kritikerroste «Gulosten: Liv i helvete», om spritsmugleren og kongevennen Johannes Andersen, med tilnavnet Gulosten. Albumet var det første i en planlagt trilogi, men Krogh-Sørensen la prosjektet til side i fjor, da forlaget Manifest spurte om han ville lage en tegneserie til jubileet for den russiske revolusjonen. Dette passet perfekt for Krogh-Sørensen, som har mastergrad i russlandstudier ved Universitetet i Oslo.

Les Dagsavisens anmeldelse av tegneserien om Gulosten: Krigshelt og kriminell

– Jeg studerte russisk på Blindern og tok et par semestre i St. Petersburg. Som frilansjournalist har jeg rapportert fra både Russland, Georgia og Kirgisistan. Egentlig ville jeg bli Russlandskorrespondent. Så ble det tegneserie-karriere isteden, forteller Krogh-Sørensen.

– Jeg vet ikke om jeg selv hadde våget å ta initiativ til en tegneserie om den russiske revolusjonen. Når forlaget spurte, så jeg først for meg en kjempemurstein på hundrevis av sider.

Utfordringen ble å få stoffet ned til et håndterlig format, sier Krogh-Sørensen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Brukt politisk

Albumet på 72 sider forteller om begivenhetene som ledet opp til bolsjevikenes maktovertakelse under oktoberrevolusjonen (som fant sted 25. oktober, ifølge den julianske kalenderen som da var i bruk i Russland. 7. november er datoen «på norsk».) Krogh-Sørensens tegneserieversjon har en omfattende litteraturliste og et utførlig noteapparat med kommentarer til begivenhetene som skildres i tegningene.

– Den russiske revolusjonen er grundig behandlet av historikere med ulike politiske agendaer. Selv har jeg ingen politisk kjepphest. Jeg er ikke kommunist. For meg er den russiske revolusjonen en historie om tapte muligheter. Det var en omveltning som nok var nødvendig, men det ble demagogene og ekstremistene som utnyttet folkets nød. Lenin og Trotskij hadde kanskje idealistiske hensikter, men de endte opp med å stå i spissen for brutal undertrykking, mener Krogh-Sørensen.

Propaganda

– Under arbeidet med serien har jeg vært i Moskva og St. Petersburg på researchturer, gått i museer og sett på gamle fotografier og malerier. Mye av den visuelle framstillingen av revolusjonen ble manipulert og kontrollert i Sovjet-tida.

– Jeg har brukt noen av de gjenkjennelige Lenin-positurene der han holder flammende taler. Men friheten som tegner gjør at jeg kan komme unna de klassiske framstillingene. Med Lenin-karakteren i denne tegneserien håper jeg at jeg får fram et annet bilde enn den sovjetiske propagandaen.

– Særlig har jeg hatt glede av å tegne prosessen der Lenin gikk i landflyktighet. Da måtte han barbere seg og bruke forkledning for ikke å bli gjenkjent. Da han kom tilbake til Petrograd før oktoberrevolusjonen hadde han ennå ikke rukket å få tilbake sitt karakteristiske skjegg. Der tegner jeg Lenin med skjeggstubber.

– Når jeg tegner oktoberrevolusjonen, er det ikke bare actionfylte scener og store folkemengder, slik det kunne se ut i den sovjetiske propagandaen. Den virkelig folkelige oppstanden var under februarrevolusjonen. Det var da grasrota reiste seg og gikk i gatene. Oktoberrevolusjonen var det ekstreme bolsjeviker som gjennomførte.

– Dette er en framstilling som diskuteres: Var hendelsene 25. oktober et kupp eller en revolusjon? Det fremgår vel av tegningene at jeg har mitt syn på dette, men jeg vil ikke tvinge en oppfatning på leserne. Jeg vil at leseren skal kunne reflektere rundt hva som foregikk.

Les også: Lars Fiske hyller Tintin

Reportasjeserie

Kristian Krogh-Sørensen har de siste årene gjort seg bemerket med flere oppdragstegneserier som har blitt godt mottatt: Serien om sporveiens historie i Oslo ble noe av en bestselger, tidligere i år kom «Torpedert: Dampskipet Gurres siste ferd», lagd på oppdrag for Norsk Maritimt Museum, om en krigsseilers skjebne under 1. verdenskrig. Nå fortsetter Krogh-Sørensen på serien om Gulosten, men understreker at han ikke vil låse seg til nisjen med historiske tegneserier.

– Jeg har stor sans for tegneseriejournalistikk av typen Joe Sacco og Sarah Glidden. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise til russisktalende land og lage tegneseriereportasje, der poenget er å framstille en virkelighet fremfor å få ut en nyhet.

Les mer om Joe Sacco: Tegneseriejournalistikkens far