Kultur

Teateranmeldelse: Jakob og Neikob gjør det til en fest å gå på teater igjen

Jakob og Neikob går til scenen i en frodig og frydefull oppsetning der vennskap og galskap står i sentrum.

Dagsavisen anmelder

5

TEATER

«Jakob og Neikob og Alle Andre»

Av Kari Stai

Regi: Øyvind Osmo Eriksen

Med Petter Winther, Per Schaanning, Jonas Fuglevik Urstad

Det Norske Teatret

Tanken på at vi alle er forskjellige og hvilken styrke det gir, danner en fin ramme rundt den aller første ordinære teaterpremieren etter korona. Det er bare snaue to måneder siden alle teatrene måtte lukke dørene. Nå kan vi endelig si ja til teater igjen, og det lå vitterlig et sus av noe historisk over en premiere der antallet mennesker er begrenset til 50 personer, Det Norske Teatrets egne skuespillere og øvrig stab av teknikere og verter inkludert. Så der satt vi, 38 publikummere, et utsolgt hus i en svært glissen sal hvor vi hadde blitt tildelt seter i henhold til smittevernreglene. Det smått absurde i situasjonen er imidlertid ikke upassende med tanke på det som skjer på scenen.

Les også: Stor samleoversikt: Her er alle Dagsavisens tips til gode filmer, bøker, TV-serier, teaterstykker

Historiene om Jakob og Neikob er en egen verden som med god margin passerer grensa over i nettopp det absurde. Forfatter Kari Stais kontraster og enkle, men aktuelle problemstillinger har gitt både små og store lesere mulighet til å grunne over de virkelig store spørsmålene og kjenne at vedtatte sannheter utfordres. Det gjelder også den femte og foreløpig siste boken i serien, «Jakob og Neikob og Alle Andre», som ligger til grunn for Det Norske Teatrets nye oppsetning. Den lodder dypere med en kompromissløshet også i uttrykket som har lite til felles med tidligere teateroppsetninger basert på Stais bøker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Jakob og Neikob. Foto: Dag Jenssen

Det smått geniale er uansett utgangspunktet. Jakob sier alltid ja, Neikob sier alltid nei. Den ene er blå, den andre er rød. Innimellom kan forskjelligheten by på utfordringer for de to vennene, som bor i det lille huset på toppen av bakken. Regissør og komponist Øyvind Osmo Eriksen har sammen med dramaturg Ingrid Weme Nilsen bearbeidet Stais stilistiske strenghet til scenen gjennom å tilføre frodighet og musikalsk lekenhet uten å miste universets egenart av syne. Gjenkjenneligheten frir til barna, mens kløktig bruk av musikk, sanger og popkulturelle referanser er vel så mye rettet mot de voksne i salen.

Les også: Her er de beste musikkdokumentarene

Dialogen er sparsommelig, men Eriksen supplerer med musikkakkompagnert situasjonskomikk, løst koreograferte sekvenser der lyder, bevegelser og fakter definerer stemningen. Slik får frokostscenene eller en busstur deg til å tanke på Jacques Tatis lett surrealistiske filmer om Monsieur Hulot når Jakob og Neikob utfordrer sine egne rutiner. Den virkelige utfordringen ligger imidlertid i Neikobs selvbilde. Han er lei seg og ingenting går hans vei, selv ikke bollebakingen når han skal overraske Jakob med frokost. Til alt overmål har (u)vennen Masekopp påpekt at Neikob er annerledes. Nå vil han bli som Alle Andre, og de to vennene må ut og lete etter Alle Andre, noe som bringer dem jorda rundt, ned i havdypet og ut i verdensrommet. Til slutt finner de Alle Andre, men er det nå virkelig noe å trakte etter å bli som alle andre når verdien av å være seg selv er så mye høyere?

Det ligger kloke livsbetraktninger til grunn for tematikken i denne lekne oppsetningen, der Jakob og Neikob spilles av Petter Winther og Per Schaanning. De gir rom for undring samtidig som de skaper en atmosfære fylt av underfundig komikk uten at de selv tillegger seg store komiske fakter. Jonas Fuglevik Urstad spiller alle de andre figurene – som Masekob, bussjåføren og Alle Andre – og har også rollen som en slags syngende konferansier som limer fortellingen sammen. Han er også scenetekniker i en oppsetning som man kan mistenke har gjennomgått noen tillempinger for å løse utfordringene rundt koronarestriksjonene, samtidig som enkle tekniske løsninger, lyssetting og Nora Furuholmens viltvoksende scenografi skaper illusjon av så vel havdyp som robotene på planeten Uno. Og der ute, mange planeter unna, finner det også sted en aldri så liten Kraftwerk-hyllest, tilfeldigvis samtidig med nyheten om at Kraftwerk-grunnlegger Florian Schenker er død.

Les også: Kunstanmeldelse: Vital backup på Vestfossen

Musikken og sangene er i det hele tatt en drivkraft i forestillingen, også når partykongen Masekob dukker opp og gir Neikob hodepine.

«Jakob og Neikob og Alle Andre» er en forestilling som lykkes i å bygge bru mellom det å henvende seg til de minste barna og gi noe også til de voksne. Ingen trenger å forstå alt når energi, fornemmelse og underfundighet forenes i en forestilling som bygger opp under troen på egenverdet og den individuelle kraften som forutsetning for vennskapets ubrytelige bånd.