Hendelsen i Köln har skapt enorm debatt. Her fra en demonstrasjon i Köln. «Mot rasisme, mot sexisme», står det på plakaten. FOTO: Wolfgang Rattay/NTB SCANPIX

– Taushet gjør vondt verre

Åpenhet og synliggjøring av trakassering av kvinner er avgjørende for å forebygge overgrep. I tillegg må menn med dårlig kvinnesyn læres opp.

Det er noen av tiltakene som må til for å hindre overgrep og trakassering av kvinner, ifølge både generalsekretær Sylo Taraku i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold) og generalsekretær Gro Lindstad i FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

– Å dysse ned slike overgrep gjør vondt verre, og signaliserer at man ikke tar problemstillingen på alvor, sier Sylo Taraku.

– Taushet og bagatellisering er en usynliggjøring av ofrene, sier Gro Lindstad.

LES OGSÅ: Svensk politi skal ha mørklagt overgrep mot unge jenter

Undervurdering

Det begynte med rapportene fra Köln: flere hundre kvinner ble utsatt for antastelser og overgrep nyttårsaften. Lignende historier dukket opp i andre tyske byer og i andre land, i mindre omfang. I Sverige skal tilsvarende ha skjedd under en festival i Stockholm. Politiet i både Tyskland og Sverige anklages for å ha feid hendelsene under teppet – blant annet fordi gjerningsmennene i all hovedsak ser ut til å ha utenlandsk bakgrunn.

– Jeg forutsetter og forventer at norsk politi, om det hadde fått informasjon av samme type som vi har sett i Tyskland og Sverige, ikke ville skjule eller bagatellisere det, sier Gro Lindstad.

– Når politiet ikke rapporterer om dette viser det en undervurdering av alvoret i overgrepene. Men at det er vanskelig å få gjennomslag for prioritering av forhold som har med overgrep og vold mot kvinner å gjøre, ser vi også i Norge, uavhengig av den siste debatten. Det har sittet langt inne å få på plass gode tiltak på dette feltet, sier Lindstad.

Sylo Taraku påpeker at det er svært viktig å reagere kontant og tydelig på slike overgrep.

– I vårt samfunn baserer vi oss på at staten tar ansvar for å rettsforfølge lovbrudd. Når staten svikter, skaper det en oppfatning om at dette er greit, og det gjør det enklere å «ta seg til rette». Men nettopp å gi tydelige reaksjoner, og å problematisere og snakke om dette, har en normutviklende effekt som i sin tur kan bekjempe dette, mener Sylo Taraku, som også er tidligere konstituert generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Stigmatisering?

I Köln skal mange av gjerningsmennene ha hatt bakgrunn fra Nord-Afrika og Midtøsten. I Stockholm-festivalen dreier det seg ifølge politiet i stor grad som unge afghanske menn. Frykten for stigmatisering av innvandrergrupper er trolig en av årsakene til at hendelsene i Köln og Stockholm opprinnelig ble dysset ned. Denne frykten var ikke ubegrunnet: hendelsene har skapt opphetet debatt om inntaket av flyktninger og asylsøkere. I Tyskland rapporteres det om angrep på innvandrere som ikke har noe med saken å gjøre.

KOMMENTAR: Masseovergrepene kan være en ny type terror (Hege Ulstein)

Handler om kvinnesyn

Kjønnsbasert vold er et problem som i høyeste grad også finnes i Norge og andre vestlige land. Vold og seksuelle overgrep mot kvinner er et globalt problem som strekker seg langt utover regionene de antatte gjerningsmennene kommer fra, påpeker både Sylo Taraku og Gro Lindstad.

Fokus og deres samarbeidspartnere jobber med forebygging av kjønnsbasert vold i en rekke land i verden.

– Det vi vet er at denne type kvinnesyn henger sammen med grad av likestilling i samfunnet. I mange land henger dette kvinnesynet sammen med kultur, hvor seksualitet i stor grad er knyttet til ære og ekteskap, og man har en manglende forståelse for og respekt for kvinner man ikke er i familie med. Vi vet at i landene mange av flyktningene kommer fra finnes det et kvinnesyn som ikke er utviklet i et likestillingsperspektiv på samme måte som hos oss, sier Lindstad.

Hvor langt et samfunn har kommet på dette feltet henger sammen med andre likestillingsspørsmål, som retten til eget arbeid, egen økonomi og seksuelle og reproduktive rettigheter, påpeker Lindstad.

Sylo Taraku mener det er umulig å trekke fram en region eller en religion som spesielt ille.

– Hvis man ser på et globalt kart over trygghet for kvinner, er forholdene verst i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, mens vestlige land kommer bedre ut. Det er ikke mulig å se at muslimske land alene skiller seg spesielt ut negativt. Det er også stor variasjon innenfor en region, sier Taraku.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må læres opp

Taraku mener det er viktig å legge mer vekt på verdiopplæring av nyankomne.

– Integrering har to dimensjoner: en sosioøkonomisk, som blant annet handler om kompetanse og jobb, og en som handler om kulturell og verdimessig integrering. Vi må begynne å legge mer vekt på det siste enn vi har gjort. Det har i stor grad vært tabu, men man må kommunisere tydelig hva som er akseptabelt og hva slags konsekvenser overgrep kan gi. Også i miljøer hvor slike holdninger er utbredt, må det tas opp, sier Taraku.

Gro Lindstad peker på at holdningsarbeidet Fokus gjør på dette feltet i andre land i større grad må gjøres også her.

– Vi må ta lærdom av det vi gjør ute, og ta det med hjem. Holdningsarbeidet må blant annet komme i gang overfor asylsøkere som sitter på mottak: vi kan ikke vente på at de skal få en avklaring på sin status før det skjer. En opplæring i hva som gjelder i dette samfunnet må være en del av inkluderingen, sier Gro Lindstad.