Tause om tysterfilm

Filmen «The Betrayal» vises på den pågående dokumentarfilmfestivalen Eurodok på Cinemateket i Oslo lørdag. Det er filmskaper Karen Winthers personlige versjon av hva som skjedde fra hun 15 år gammel gikk inn i det venstreradikale ungdomsmiljøet på Blitz, til hun vendte miljøet ryggen og begynte å fôre høyreekstreme nynazistiske grupperinger med informasjon om blitzere og Blitz’ arbeid.

Hun forteller også om da hun ble oppdaget, og om tida i et nynazistisk miljø etter at hun ble avslørt.

Filmen veksler mellom intervjuer av blant andre Winthers egne foreldre, en venninne hun ble kjent med i blitztida og vendte tilbake til etter tida som praktiserende nynazist, samt representanter for både Blitz, nynazistene og utenforstående eksperter. I lange sekvenser leser Winther fra dagboka hun førte i perioden filmen omhandler, 1993-1994.

Taus front

Blant dem som var aktive i Blitz eller tilstøtende ungdomsmiljøer på tidlig nittitall, er responsen på filmen svært negativ. Når Dagsavisen ringer rundt til flere av de som kjenner saken best, er svarene nærmest identiske: «Jeg har sett filmen, men ønsker ikke å kommentere den, for jeg ønsker ikke å gi Karen oppmerksomhet. Hun skal ikke få gjøre karriere på vår tragedie». Ingen ønsker å stå fram med sin kritikk av Karen Winther, de bruker taushet som strategi.

Slik personene som vanket på Blitz og i tilstøtende ungdomsmiljøer på tidlig nittitall ser det, er hovedproblemet med «The Betrayal» at Karen Winther i filmen verken tar ansvar for eller avstand til egne handlinger. Flere kilder Dagsavisen har snakket med understeker at Winther tok et aktivt valg om å tyste til nynazistene. Mange ble påført store skader på grunn av informasjonen hun ga dem, for nynazistene tydde til håndgripelig vold. De reagerer sterkt på at hun i filmen ikke ber om unnskyldning. I stedet framstiller hun det som om det er hun som er offeret, ikke de mange som fremdeles sliter med seinvirkninger av psykisk og fysiske overgrep som nynazistene påførte dem basert på informasjn fra Winther, sier flere av Dagsavisens kilder.

- Jeg angrer

Ifølge Eurodok er «The Betrayal» en «oppsiktsvekkende og sterk film som både vil engasjere og provosere publikum».

- Vi viser ny dokumentarfilm, også norsk, og «The Betrayal» er en av årets mest spennende. Det er en svært personlig film. En sterk historie, hvor filmskaperen tar et oppgjør med deler av sin fortid på en måte som får folk til å tenke, sier Jan Langlo i programkomiteen.

Dagsavisen har flere ganger bedt om å få se filmen, men Eurodok nekter.

Karen Winther selv har takket nei til et intervju med Dagsavisen, men konfrontert med blitzmiljøets reaksjoner på filmen gir hun følgende tilsvar via e-post:

- Jeg har laget en personlig film om et valg jeg tok som 15-åring, som fikk store konsekvenser for andre mennesker. Det er et valg jeg angrer på og som jeg i filmen forsøker å forstå. Det er også en film om å komme seg ut av det høyreekstreme miljøet og jeg håper at det budskapet kan hjelpe andre, er hennes knappe kommentar.

Voldelige gateslag

På tidlig nittitall var frontene mellom det venstreradikale, antirasistiske miljøet Blitz er del av, og ulike voldelige nynazistiske grupperinger steile. Det var stadige brutale gateslag. Nynazistene hadde en langt sterkere posisjon enn i dag, og de hadde som uttalt mål å bruke vold. De hadde våpen, og brukte dem.

Ifølge blitzere og blitzsympatisører Dagsavisen har snakket med, førte Karen Winthers infiltrasjon i miljøet til at nynazistene fikk tilgang på personopplysninger, møtetidspunkter, adresser og annen informasjon som de brukte når de planla voldelige angrep på antirasister og utlendinger. Det finnes eksempler på at folk ble banket opp, møtt med våpen på hjemmeadressene sine, og til og med ildpåsatt. Flere sliter med psykiske seinskader av det som skjedde, skader som ble forsterket 22. juli.

«Plutselig visste nazistene hvem vi var, hvor vi bodde, hvor vi møttes. Folk fikk angst», sier Dagsavisens kilder.

Muldvarp på Blitz

Karen Winther gikk inn i Blitz i 1993. Etter et par måneder vendte hun miljøet ryggen. Hun skrev brev til nynazistgruppa Boot Boys om at hun sympatiserte med dem, og fikk opplæring i å være muldvarp. Det var hun i ti effektive måneder, mens mistanken om at de hadde en tyster iblant seg økte på Blitz.

«Tidligere hadde vi møtt opp på nazistenes annonserte samlinger. Nå sto de plutselig klar utenfor våre hemmelige møter, eller hjemme hos oss, med våpen og planer om å bruke dem».

Var nynazist

Blitz nedsatte en gruppe som skulle finne ut hvem muldvarpen var. I gruppa satt også Winther. Hun ble likevel avslørt til slutt. Winther, som på denne tida hadde et annet navn, flyttet fra Oslo, og ble åpen nynazist. Etter rundt et år blant nazistene, trakk hun seg imidlertid ut. De 15-20 årene som har gått, har hun bodd en del i utlandet, og blant annet gått National Film and Television School i England, etter først å ha gått dokumentarfilmlinja på Høgskolen i Lillehammer.

«The Betrayal» vant førstepris for studentdokumentarer under dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam.

Da Dagsavisen forteller Jan Langlo i Eurodok at personer på Blitz og miljøet rundt har store problemer med filmen fordi de mener at Winther gjør seg selv til offer og glemmer ofrene for det hun selv gjorde, blir Langlo overrasket:

- Det overrasker meg å høre. Jeg mener det er en ærlig og oppriktig film. At filmskaperen tar et oppgjør med seg selv, og viser at hun angrer forferdelig. Jeg opplevde ikke at hun tar offerrollen, sier han.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no