I sin debutroman skriver Namra Saleem om ei norsk-pakistansk jente som blir gravid med en ikke-muslimsk norsk gutt. Det er krise. Likevel er Saleem optimist.

Tar oppgjør med sladrekultur

Folk må få leve livet som de vil uten at sladra går, mener Namra Saleem. Hun skriver om det skammeligste mange norskpakistanere kan tenke seg: sex og graviditet utenfor ekteskapet.

Kultur

 

«Jeg tror faktisk jeg er skikkelig ræva på å være muslim», sier Samina. Hun er hovedpersonen i Namra Saleems (30) helt ferske debutroman, «I morgen vi ler». Og egentlig ei vanlig norsk-pakistansk jente, fanget mellom sine stadig mer religiøst konservative foreldre og det sekulære Norges ungdomskultur.

– Jeg ville skrive om muslimske kvinner – eller kvinner med muslimsk bakgrunn – og seksualitet. Det er noe det snakkes altfor lite om. Dessuten ville jeg ta opp noe jeg har snakket en del om tidligere, som journalist, nemlig det syke behovet for sosial kontroll innad i det norsk-pakistanske miljøet. Jeg tar et oppgjør med sladrekulturen som dominerer der og i mange andre innvandrermiljøer, sier Namra Saleem til Dagsavisen.

Les også: - Det er for få muslimske karakterer på norsk TV

Død for familien

Foreldrene hennes kom fra Pakistan på syttitallet. Hun er oppvokst på Sola i Rogaland, men bor nå i Oslo, hvor hun jobber i NRK Østlandssendingen og spiller i band.

– Personlig syns jeg ikke det jeg skriver er så provoserende. Men da jeg spurte meg selv hva som er det drøyeste eldre norskpakistanere kunne tenke seg, var svaret lett: at noen har sex før ekteskapet, og til og med blir gravid. Det er det skammeligste, sier Saleem.

Idet romanfiguren Samina blir gravid, attpåtil med en ikke-muslimsk nordmann, forteller foreldrene hennes de andre pakistanerne at datteren er død. «I morgen vi ler» forteller om tida før bruddet, og om forsøket på forsoning etterpå.

– Det er som man aldri får lov å bli voksen i deler av det norsk-pakistanske miljøet. Når man er liten og gjør noe de voksne syns er dumt, får man korreks. Men når man er voksen har man lyst å gjøre det man selv velger, uten noen belæringstale. Folk må få lov å gjøre ting du syns er feil, uten at du skal blande deg!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sladrete drosjesjåfører

Hun har mange eksempler:

– Ta drosjesjåførene, som kjører rundt og følger med på hvem som er ute, og hvor, og rapporterer det videre. Hvis jenter er for sent ute, for eksempel, eller henger med norske gutter. Jeg kjenner på det selv, at jeg må passe meg for at de skal se meg. Ikke for min egen del, men for at jeg ikke skal pådra meg et rykte som slår dårlig ut for resten av familien.

Folk som blir sjokkerte over ting de selv vrangtolker, er ekstra irriterende:

– Som da Iram Haq spilte hovedrollen i Khalid Hussains film «Import-eksport», og noen norskpakistanere sa at hun oppfordret ærbare pakistanske jenter til å kline rundt med flest mulig norske gutter, bare fordi hun kysset på film. Det var jo ikke det filmen prøvde å si!

Vil velge selv

Det som gjør sladrekulturen ekstra problematisk, er at den rammer jenter hardere enn gutter.

– La oss for eksempel si at jeg og broren min var gjester i samme bryllup, og sneik oss ut for å røyke hver vår sigarett sammen. Hvis vi ble oppdaget, hadde det blitt skandale fordi jeg fyrte opp. Ikke av at broren min gjorde nøyaktig det samme. Poenget er ikke at røyking er kult, men at også jenter har lyst å få velge det bort selv. Ikke på grunn av sosial kontroll og sladder, eller andres behov for å kontrollere, sier Saleem.

Les portrett: Kadra Yusuf: Modig mamma

Ikke «oss» og «dem»

Hun har måttet kjempe mot sin egen selvsensur i skriveprosessen.

– Det er litt angstfylt at boka nå fins. Jeg er stolt, men redd for at familien min skal havne i trøbbel. Eller at det skal skje noe med meg som setter meg i fare, på grunn av boka.

Men også foreldregenerasjonen kan overraske positivt.

– Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg hadde skrevet denne boka, var de hundre prosent støttende. Stilte ingen kritiske spørsmål, selv om jeg fortalte hva den handlet om. De var bare stolte og glade. Så der fikk jeg den igjen for fordommene mine! Jeg håper ikke folk leser boka og tenker «sånn er alle pakistanere». Det var ikke intensjonen, å skape et «oss» versus «dem», selv om jeg peker på problemer i et minoritetsmiljø. Folk er forskjellige, i alle miljøer.

Les også: Typen fra Twitter

Frittalende unge

Det er allerede førti-femti år siden de første pakistanerne kom til Norge. Deres barn er blitt voksne, mange av barnebarna allerede tenåringer.

– Tida er moden. Temaet er veldig aktuelt nå. Se bare det fantastiske innlegget Nancy Herz skrev i Aftenposten, om de skamløse arabiske jentene!

Herz skrev at hun ville «slå et slag for den skamløse arabiske/muslimske minoritetsjenta. Som til tross for fordommer, hat, trusler og fysisk vold trosser samfunnet rundt seg og bryter grenser. Jenta som ikke lar seg begrense av konsepter som skam, ære og fordommer – og vår tid er nå.».

– For første gang føles det som vi er på rett vei! I alle fall med feminismen. Jeg merker at de som er yngre enn meg er enda mer frittalende. Det er kult at så mange unge jenter tør si hva de mener! «I morgen vil ler» er mitt bidrag. Jeg håper den skaffer meg mange andre muslimske skamløse venninner, sier Saleem.