Kultur

Filmbransjen taper uten strømmeavgift

Nytt EU-direktiv gir norsk filmbransje mulighet for å hente opptil 100 millioner i året i avgifter fra strømmetjenester. Bransjen er utålmodig.

– Norsk filmbransje taper penger for hvert år som går uten at dette blir innført. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Kulturdepartementet somler med dette, sier filmprodusent Aage Aaberge.

Presset øker fra norsk film- og TV-bransje mot de store strømmetjenestene. I går arrangerte Norsk filminstitutt seminar om medfinansiering. Bakgrunnen er EUs såkalte AMT-direktiv om audiovisuelle bestillingstjenester. Revideringer av direktivet trådte i kraft rett før nyttår.

Det pålegger internasjonale strømmetjenester å tilby og fremme minst 30 prosent europeisk innhold, og gir medlemslandene mulighet til å ilegge avgift eller finansieringsplikt til strømmetjenestene, for å bidra til nasjonal filmproduksjon.

Flere store EU-land har allerede innført strømmeavgift. På seminaret sto både NFI og en samlet produksjonsbransje bak kravet om å ilegge strømmetjenestene ansvar for medfinansiering av norsk innhold.

Les også: Gigantenes kamp

Storfilmer

Produsent Aage Aaberge i Nordisk Film har stått bak publikumsvinnere på norske kinoer gjennom flere tiår, nå sist «Den 12. mann» og «Kon-Tiki». Han har ledet Virke Produsentforeningens arbeidsutvalg om medfinansiering, og engasjerer seg i debatten.

En kjennelse fra EU-domstolen i mai 2018 ga Tyskland medhold i at multinasjonale strømmetjenester kan ilegges avgift til enkeltland i EU-/EØS-området. AMT-direktivet fra desember 2018 stadfester at EU- og EØS-landene har mulighet, men er ikke pliktig, til å pålegge strømmetjenestene lokale medfinansieringsordninger.

– Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ta i bruk muligheten som EU-direktivet gir. Store EU-land som Frankrike, Tyskland, Sveits og Tsjekkia har allerede innført medfinansiering. Flere land utreder det nå. Skal Norge bli det eneste landet i Europa som ikke gjør det? spør Aaberge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

100 millioner

NFI har anslått at en strømmeavgift kan gi mellom 50 og 100 millioner til norsk filmproduksjon i året, og har i en rapport til kulturdepartementet allerede i 2017 foreslått strømmeavgift som politisk tiltak. Analysen av pengestrømmene i norsk film og TV-drama, utført av MENON/BI på oppdrag fra kulturdepartementet i fjor, anslo at en strømmeavgift vil gi 64 millioner til norsk filmproduksjon. Dette utgjør mer enn hele NFIs TV-drama-satsing, påpekte NFI under seminaret.

Les også: Netflix på offensiven i Norden

– Om det skal innføres avgift av omsetningen som går til filmfondet, eller en pliktig medfinansiering på tilsvarende beløp, er samme for oss. Men medfinansieringen må pålegges strømmetjenestene. Mange av produksjonene som Netflix og de andre strømmetjenestene nå har satt i gang i Norge og andre nordiske land, er posisjonering for å unngå politisk pålegg om medfinansiering, mener Aaberge.

Aaberge og Nordisk Film er nå i dialog med blant andre Netflix om medfinansiering på en storslått dramaserie om kampene i Narvik under 2. verdenskrig, med budsjett på 180 millioner kroner.

– Et politisk vedtak om pliktig medfinansiering ville styrket vår posisjon i forhandlinger med de store internasjonale strømmeaktørene, sier Aaberge.

Avgift på salg av kinobilletter og salg av DVD-/Blu-ray bidrar med midler til filmfondet, men inntektene fra DVD-avgiften er drastisk redusert de siste årene, ettersom strømmetjenester har tatt over.

– Vi har allerede avgift på kinobilletter og DVD-salg. Det er forskjellsbehandling som filmbransjen ikke kan leve med om strømmetjenestene slipper å betale avgift, mener Aage Aberge.

Les også: Ikke innfør tvang og ny avgift

Gladsak

Åse Kringstad, direktør Virke Produsentforeningen

Åse Kringstad (bildet), leder for Virke Produsentforeningen, påpekte under NFI-seminaret at Stortinget i filmmeldingen ba regjeringen utrede medfinansiering.

– Dette burde være en gladsak for kulturpolitikerne. Her kan vi styrke norsk filmbransje med inntil 100 millioner i filmmidler i året uten at det koster staten en krone. Det reviderte AMT-direktivet er nå på plass. Det er ingenting å vente på. Vi kan ikke si nei takk til produksjonsmidler det er mulig å få inn gjennom å ta i bruk handlingsrommet AMT-direktivet gir, mener Kringstad

Les også: - Nå må partene finne en løsning. Ellers kommer vi med pålegg

– Regjeringsplattformen for 2019 sier at regjeringen vil stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold, og kulturmeldingen sier at man vil vurdere man skal stimulere til medfinansieringstiltak på filmfeltet. Det reviderte AMT-direktivet er nå på plass. Men vi er ikke kommet nærmere det kulturfilmpolitiske målet om en sunn økonomi i norsk filmbransje. Det er distributørene, produsentene og statlige tilskudd som står for risikokapitalen filmbransjen trenger. Strømmetjenestene står for en liten andel.

– De store strømmetjenestene øker sine investeringer i norsk innhold. Det vil neppe være så tyngende for disse aktørene å få et medfinansieringsansvar og reinvestere noe av sitt overskudd i originalinnhold som de jo tjener på.

– Om få år vil størsteparten av vårt audiovisuelle konsum være ikkelineært, levert av aktører som ikke har noen forpliktelse til å ivareta norsk filmkultur. Tar vi sjansen på at de tar ansvaret med å ivareta norsk språk, identitet og kultur? spør Produsentforeningens leder Åse Kringstad.

Les også: HBO-avtalen de kan si nei til

Departementet svarer: Regjeringen vurderer spørsmålet

Kulturdepartementets kommunikasjonsenhet kommenterer spørsmålene om AMT-direktivet og strømmeavgift slik:

– Grunnlaget for departementets arbeid med medfinansiering er filmforliket fra 2015, der komiteen med støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre stilte seg bak følgende anmodning:
«Komiteen viser til at AMT-direktivet artikkel 13 åpner for at medlemsstatene sikrer at on-demand audiovisuelle medietjenester fra medietjenestetilbydere under deres jurisdiksjon, når det er mulig, ved passende midler fremmer produksjon av og adgang til europeiske programmer. Komiteen vil derfor understreke at dette arbeidet bør intensiveres. Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

– Et endringsdirektiv til direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) trådte i kraft i desember 2018. Regjeringen vurderer spørsmålet og vil komme tilbake til det til Stortinget på egnet måte, i tråd med Stortingets anmodning.

Mer fra Dagsavisen