Grace Gao er student i USA, men talte i går på Oslo Freedom Forums konferanse.

Taler Kina midt imot

For Grace Gao er ikke menneskerettighetsspørsmålet i Kina bare en betent sak for internasjonale toppolitikere. For henne betyr det et liv på flukt, og at faren hennes har sittet innesperret siden 2009.

Kultur

 

Grace Gao måtte bli 18 år og komme til USA, før hun fikk vite at det hadde vært en massakre på Den himmelske freds plass i juni 1989. Da var det 20 år siden det kinesiske regimet sendte soldater ut i gatene for å stoppe de kinesiske studentene som demonstrerte for demokrati. Grace Gao hadde aldri før sett det legendariske pressebildet av den kinesiske studenten som stiller seg i veien for tanks.

– Jeg var sjokkert. Men jeg har vokst opp i et Kina som hjernevasket meg. Alle er egentlig hjernevasket i Kina, sier hun til Dagsavisen.

– Vi får ikke vite sannheten på nyhetene, og kinesiske skoleelever lærer ikke om det som kan sette regimet i et dårlig lys, hevder Gao, som forteller om et land der Facebook og Twitter er forbudt. Gao forteller også at faren hennes, den kinesiske dissidenten og menneskerettighetsadvokaten Gao Zhisheng, pleide å spøke om dette.

– Han sa: «Hvis du vil høre et eventyr om Lykkelandet, så skal du bare slå på kinesiske TV-nyheter. Der får du vite alt om hvor fint det er i Lykkelandet».

Les også: Ber Helleland ta opp menneskeretter

Flukt til USA

Grace Gao har ikke sett faren sin siden en januardag i 2009, da han ble arrestert hjemme i Kina. Grace måtte like etter flykte til USA sammen med moren og broren. I dag studerer hun økonomi ved universitetet i California. Men hun reiser også verden rundt for å tale farens sak, og i går var hun i Oslo for å snakke til forsamlingen i Oslo Freedom Forum.

– Jeg har valgt å gjøre talen min så personlig som mulig. Jeg forteller om arbeidet hans, om hvor mye jeg savner ham, hvordan vi bekymrer oss for ham, og at vi håper han skal få bli fri en dag, sier Grace Gao.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Husarrest

55 år gamle Gao Zhisheng satt fengslet i fem år, fra 2009 til 2014. Han har blitt utsatt for tortur og er fortsatt fysisk preget av dette. Siden 2014 har han sittet under full overvåking i husarrest i en liten landsby, helt isolert fra omverdenen.

Zhisheng er bare en av mange menneskerettighetsadvokater, dissidenter, journalister og forfattere som akkurat nå er sperret inne av det kinesiske regimet. Dagsavisen skrev i går at Norsk PEN ber kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ta opp Kinas brudd på menneskerettighetene når hun på sitt offisielle besøk i Kina fredag møter en ministerkollega. Statsråden svarte at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i egne konsultasjonsmøter mellom kinesisk og norsk UD.

Grace Gao vet ikke om regimet Kina er villig til å lytte til Helleland eller andre vestlige politikere om de tar menneskerettighetsspørsmål i et politisk møte på toppnivå.

– Men jeg setter stor pris på de politikerne som gjør et forsøk, sier hun til Dagsavisen.

– Vi var også veldig glade for fredsprisen til Liu Xiaobo. Den fikk sånne som oss fram i lyset.