Kultur

Takk og farvel

Med innvielsen av nytt museumsbygg i Bjørvika cirka ett år fram i tid er det all grunn til å se tilbake på Munchmuseets 56 år lange historie. Men tidspunktet for utstillingen er merkelig.

Dagsavisen anmelder

UTSTILLING

«Exit»

Munchmuseet

11/5 – 8/9

I motsetning til Nasjonalmuseet, som har gått i dvale i to år, har Munchmuseets direktør stolt pekt på at de skal holde åpent i gamlebygget helt frem til nybygget åpner i Bjørvika. Derfor er det underlig at de velger sommersesongen til å presentere utstillingen der museet tar for seg sin egen kronglete historie. Den er full av dramatiske høydepunkt og utstillingen tilbyr et vell av informasjon. Slik sett er det en givende utstilling. Spesielt for et lokalt publikum som har levd med Munchmuseet gjennom hele eller mesteparten av livet.

Munchmuseet har gått for lut og kaldt vann. Det skulle være et demokratisk museum med åpningstid til langt på kveld. Men kommunen bevilget ikke penger til vedlikehold og sikkerhet, som dette bildet taler sitt tydelige språk om. FOTO: MUNCHMUSEET

Munchmuseet har gått for lut og kaldt vann. Det skulle være et demokratisk museum med åpningstid til langt på kveld. Men kommunen bevilget ikke penger til vedlikehold og sikkerhet, som dette bildet taler sitt tydelige språk om. FOTO: MUNCHMUSEET

For turister, som kanskje kommer til Oslo én gang i livet, må dette være en forvirrende utstilling. De får riktig nok med seg «Skrik» og «Madonna», men utvalget av Munch-bilder er blant de særeste som er blitt presentert de senere årene. Det paradoksale er at de verkene som presenteres er de samme som ble vist på åpningsutstillingen i 1963. Når Nasjonalgalleriet er stengt og Munch-rommet der er utilgjengelig, skulle man tro at Munchmuseet hadde vett på å vise flere av hovedverkene. Det gjorde de i fjor sommer, da utstillingen «Edvard Munch: Mellom klokken og sengen» hadde samme visningsperiode som «Exit» har i år. Den utstillingen var full av hovedverk. «Exit» kunne like gjerne vært vist til høsten eller vinteren.

«Sommernatt. Stemmen» vises i Munchmuseets «Exit». Utstillingen teller de samme verkene som ble vist i Munchmuseets åpningsutstilling i 1963.FOTO: RICHARD JEFFRIES/MUNCHMUSEET

«Sommernatt. Stemmen» vises i Munchmuseets «Exit». Utstillingen teller de samme verkene som ble vist i Munchmuseets åpningsutstilling i 1963.FOTO: RICHARD JEFFRIES/MUNCHMUSEET

Når det er sagt er «Exit» en utstilling som avslører en forferdelig historie. Allerede ved åpningen var bygget umoderne. Den tekniske byggekvaliteten var dårlig. Og opp gjennom årene har kommunen latt arven etter Munch gå for lut og kaldt vann. Museets direktører har alle som en pekt på behovet for en bedre registrering av samlingen, og oppgraderinger av bygningen og dens sikkerhetsskall. Bildet av rengjøringsdamen som jobber på et utslitt og fuktskadet teppegulv taler sitt tydelige språk.

Det var først da «Skrik» og «Madonna» ble stjålet i et væpnet ran i 2004 at Oslo kommune begynte å forstå hvilken skatt de satt på. I årene som fulgte oppdaget offentligheten at Munchs kunst har stor, internasjonal betydning. Hvilke muligheter som ligger i Munchs arv sank først inn da nyliberalismen kunne koble kunsten med turistutvikling. Det er en av hovedgrunnene for at det nye museumsbygget nå står ferdig til innflytting i Bjørvika. At det ser ut som en fremmed inntrenger som rager over og vender ryggen til det meste som har betydning i denne byen er bare trist. Forhåpentligvis kan utstillingsrommene gjøre opp for noe av det eksteriøret ødelegger.

Ranet i 2004 var en spektakulær sensasjon. Nyheten gikk verden rundt. Men tyveriet av de to maleriene var like vel «beskjedent» sett i forhold til det langvarige tyveriet som hadde pågått i årevis. Originalverk av Munch hang rundt omkring på Sogn studentby (første byggetrinn ferdig til vinter-OL i 1952), og flere verk forsvant. Langt verre er det at en konservator, museets ansatt nummer to i fast stilling, i en årrekke forsynte seg av grafikklageret og solgte unna for egen vinnings skyld. Da dette ble avslørt i 1968 førte det til at kommunens egen revisor og politiet overvåket opptellingen av grafiske verk. Og det førte til at en registrering endelig ble igangsatt. Men det skulle ennå gå flere tiår før en såkalt «ouevre»-katalog med detaljert oversikt over alle grafiske verk ble utgitt.

Hvis du synes det har vært mye bråk rundt lokaliseringen, arkitektkonkurransen og ferdigstillelsen av det nye Munchmuseet, har du grunn til å ta en tur og se «Exit». Før museet ble lagt til Tøyen florerte det av lokaliseringsforslag. Til arkitektkonkurransen, som ble vunnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, kom det inn 50 utkast. Men ifølge tidens kritikere var ingen av dem spesielt gode.

Slik løper historien om et museum som har gjennomgått store endringer. «Exit» er en interessant utstilling med et bredt spekter av innfallsvinkler. Utstillingen følges av en katalog med mye god lesing. Den utdyper utstillingens visuelle kakofoni, og sammen inviterer bok og utstilling til flere besøk.