Sverre Malling tegner uroen med små detaljer

I en ustabil tid treffer kunstner Sverre Malling blink. Problemet er bare at han ikke fikk være med og feire utstillingsåpningen i London.

– Jeg ser på fremtiden med både spenning og uhygge, sier Sverre Malling.

Dagsavisen møter billedkunstneren Sverre Malling noen dager etter åpningen av hans første internasjonale separatutstilling, med 26 tegninger hos Kristin Hjellegjerde Gallery i London. Åpningen skulle vært en sosial feiring etter to års hardt arbeid. Forverringen av koronasituasjonen tvang ham til å bli hjemme i Oslo.

– Vi lever i en spesiell tid, med stormingen av kongressen i USA og Storbritannias løsrivelse fra Europa. Historien skal omskrives. Det vi har sett på som solide holdepunkter og felles fortellinger, blir rokket ved. Vi vet ikke hvor vi står. Det er stor usikkerhet. Mange mennesker føler på det spennet nå. I hvert fall gjør jeg det.

Les også: Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg lever med følelsene utenpå kroppen

Må omstille seg

– Når slikt inntreffer, må man bare omstille seg. Selvfølgelig er det kjedelig ikke å kunne reise over og være til stede på åpningen. Utstillingen har fått oppmerksomhet både her og i London, så jeg skal prise meg lykkelig for at jeg har fått muligheten. Du aner ikke hvor stor kontrast det er mellom hverdagen alene på atelieret og den hyggelige oppmerksomheten jeg får nå. Jeg har tatt oppfordringen om sosial distansering alvorlig. Jeg flyttet all redskap hjem og stod i stuen og jobbet. Nå som det muterte viruset har dukket opp er jeg blitt mer engstelig. Jeg må jo ta bussen til atelieret, så jeg kommer nok til å fortsette å jobbe hjemme, sier Sverre Malling.

Utstillingen «Adieu to Old England» treffer blink fordi den feirer det aparte. Sverre Malling interesserer seg for eksentriske fenomener som befinner seg langt bortenfor hegemoniet. Han trekker frem britiske kulturpersonligheter som er blitt stående utenfor kanon, kunstnere som utfordrer den store fortellingen om hvem britene er.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sverre Malling stiller ut hos Kristin Hjellegjerde Gallery i London. «Otto of Otterden» (2020, til høyre) er hans variant av et tradisjonstungt, erkeengelsk motiv. Foto: Thomas Widerberg © Sverre Malling/Kristin Hjellegjerde Gallery

Sverre MallingsOtto Of Otterden. Foto: Thomas Widerberg © Sverre Malling/ Kristin Hjellegjerde Gallery

Les også: Filmanmeldelse «The Dig»: Skattejakt for voksne

Et skråblikk

– Utstillingen «Adieu to Old England» er et forsøk på en arkeologisk utgraving i britisk kulturhistorie. Min tilnærming er litt i tråd med dagens mulighet til å innta alternative synsvinkler og se på historien med et skråblikk. Utstillingen er en fortelling om kulturelle fenomener som er blitt stadig mer fortrengt. Den er en hyllest til mangfoldet av Englands godt bevarte kulturskatter, de tapte visjonære heltene, esoteriske outsiderkunstnere og anakronistiske romantikere. Skikkelsene som ikke har en selvskreven rolle i kanon og kunsthistorien. Dermed utvides det kulturhistoriske rommets sedvanlige beretninger om hvordan ting har utviklet seg, sier han.

– Kunstnere har gjerne en ledigere tilnærming og omgang med det som er annerledes og aparte. Vi kan derfor også bevare og videreføre kulturminner på en annen måte enn kulturinstitusjonene. Der museene er og må være strenge i sin utvelgelse, kan kunstnere være frilynte i vår analyse av historien og samtiden. Vi er mer inkluderende og kan forhåpentligvis være et korrektiv til det bestående, sier han.

Les også: Stor satsing på koronasikre kunstopplevelser denne våren. Se hvilke utstillinger som planlegges

Alternative forestillinger

Sverre Malling lager tegnekunst som publikum forstår. Eller gjør vi det? Når han trekker frem kunstnere som Tessa Farmer, Genesis P-Orridge («porridge» betyr «grøt»), Austin Osman Spare og Rex Whistler, i tillegg til mer kjente navn som art noveau-kunstneren Aubrey Beardsley og Rolling Stones-grunnleggeren Brian Jones, fyller Malling bildene med visuelle koder og detaljer som bærer i seg alternative fortellinger om den store historien.

– I «Hurdy gurdy man» har jeg tegnet en lirekassespiller som inngår i linjen av eksentrikere, men som også knytter an til omstreiferne vi kjenner igjen fra Pieter Brueghels burleske folkeopptog. Figuren har ingen klar identitet, han leker med mange historier, ulike opphav og tilhørigheter. Hans rolle er ikke å inngå i samfunnsmaskineriet, men – som Askeladden – å samle erfaringer og ting han kommer over på sin vei. Omstreiferen tilhører samfunnets randsone, men han manifesterer en mulig fornyelse gjennom den karnevaleske tradisjonen han tilhører, hvor konger kan kle seg ut som en uteligger og uteliggeren kan bli konge.

Les også: Åpner gallerier i Oslo: Møt ildsjelene som satser på kunst i nye lokaler til tross for lockdown

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Portrait of Genesis P-Orridge» (2020) er ett av flere tegnede portretter der Sverre Malling trekker frem aparte kunstnere fra britisk kulturhistorie. Foto: Thomas Widerberg © Sverre Malling/ Kristin Hjellegjerde Gallery

«Portrait of Genesis P-Orridge» (2020) er ett av flere tegnede portretter av aparte kunstnere fra britisk kulturhistorie. Foto: Thomas Widerberg © Sverre Malling/ Kristin Hjellegjerde Gallery

Les også: Fascinerende åpninger eller onde hensikter?

Etter Brexit

Sverre Malling stiller ut hos Kristin Hjellegjerde Gallery i London. Den norske galleristen er blitt en internasjonal aktør, med to gallerier i London, ett i Berlin og sommergallerier i Tyskland og i Nevlunghavn. Hun synes utstillingen er ekstra relevant etter Brexit: – Bildene er både en hyllest til det britiske og en utfordring til autoriteter og konvensjonelle perspektiver. Med fantastiske detaljer og tilsynelatende uskyld får han deg til å våkne med sine mer «gothic» og heavy metal-referanser. Han har en helt egen identitet med et unikt språk og briljante ferdigheter, sier hun.

Utstillingstittelen «Adieu to Old England» har han hentet fra et LP-album av den britiske folkesangeren Shirley Collins: – I en tid som er urovekkende og omveltende, ble tittelen litt tilfeldig treffende. Det er ingen gjennomgående fremtidsoptimisme vi kan kjenne på lenger. Når konspirasjonsteoriene florerer og man mister en rådende konsensus, vet vi ikke hvordan fremtidsutsiktene er, sier han.

– Jeg håper å bringe frem en dissonans i relasjonen mellom brutalitet og uskyld, mainstream og utenforskap, lek og alvor. Jeg liker spenningsfeltet mellom gammelt og nytt, det kultiverte og vulgære, voksne og barnlige, søtladne og groteske. Et spenningsfylt historisk rom hvor nostalgien etter tapte fortider forenes med en vilje til å finne muligheter som kan vise veien videre, avslutter Sverre Malling.