Sveriges norske turboregissør

– Har du blitt litt lei av Knausgård?

Ole Anders Tandberg setter nesten kaffen i halsen og må avverge med en serviett.

– Det er litt blandet faktisk, når du sier det. Men i utgangspunktet liker jeg ham. Jeg har respekt for det han gjorde med «Min kamp», og at han lykkes med å skrive noe som får en så viktig plass i menneskers liv, sier Tandberg.

Den norske regissøren, som har bodd i Stockholm i 25 år, er en av de fremste på norske og svenske teaterscener om dagen, og han vekker også oppsikt i Europa, med oppsetninger av «La Bohème» i Zürich og «Lady Macbeth fra Mtsensk» i Berlin.

Riksteatret

I høst markerte han seg med oppsetningen av Karl Ove Knausgårds «Min kamp» ved Stadsteatern i Stockholm. Det omdiskuterte verket ble forsøkt iscenesatt ved Nationaltheatret, med Harald Eia i spissen, men prosjektet ble avlyst. Det var oppsiktsvekkende at det var svenskene som skulle få se Knausgårds verk på scenen først. Men nå forteller Tandberg at nordmenn som ikke tok turen til Stockholm vil få sjansen på nytt.

– Den skal opp igjen i Stockholm og Riksteatret her i Norge vil gjøre den her, forteller han.

Akkurat nå er Tandberg mest opptatt av fem forestillinger som spilles fra 16. januar på Den Norske Operas hovedscene.

– I dette rommet blir opera akkurat det opera bør være. Det blir helt unikt. Det nærmeste man kan komme Gud. Det er fem ganger, og så er det over. Får man ikke det med seg så har man gått glipp av den sjansen i vår levetid, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Odysseen

Det er «Ulysses vender hjem», av Claudio Monteverdi som er glimtet av guddommelighet som Tandberg snakker om. Operaen, som er en av de første som noen gang er skrevet, befinner seg i skillet mellom renessanse og barokkmusikk, og det musikalske uttrykket er slankere enn vi hører i de klassiske og romantiske operaene senere i historien.

Operaen handler om Penelope som har ventet på sin ektemann Ulysses i 20 år, etter at han stakk fra bryllupsfesten for å krige. Når han så vender hjem vil han teste hennes troskap.

– Dypest sett dreier det seg om det fryktelige i å forsøke å reparere et ekteskap som har eksistert i tjue år uten at ektefellene har vært sammen. Hun har bestemt seg for å vente på ham og være tro, stikk i strid med lyster og logikk, mens han har levd et utsvevende liv med gudinner og nymfer, forteller Tandberg.

Han har valgt å legge handlingen til et slitent restaurantlokale.

– Jeg må putte dette inn i en scenisk virkelighet som er min. Jeg ser for meg Oslo da byen var et hjem for mange sjømenn og deres hustruer som ventet på en mann som aldri kom hjem. Gudene er kelnere på restauranten. Litt sånn som man jo kan oppleve at kelnere er, når man er som mest ensom, sier Tandberg.

– Tankene går lett til Peer Gynt og Solveig?

– Ibsen hadde nok ikke skrevet «Peer Gynt» om ikke «Odysseen» hadde vært skrevet. Mye i vår vestlige kultur hadde ikke vært uten den boken.

LES OGSÅ: Fascinert av kjedelige Knausgård

Vesaas til svenskene

Det skal bli enda mer opera på Tandberg da han er invitert tilbake til Deuche Oper i Berlin i 2017 og 2018. Men noen lang musikalsk bakgrunn har han ikke.

– Jeg spilte i korps. Uten det hadde jeg nok ikke klart meg i denne bransjen. Egentlig skulle jeg bli jazzsaksofonist, men jeg gadd ikke øve. Så ville jeg bli skuespiller, og gikk på Romerike folkehøyskole. Jeg jobbet som lysmester, og så gikk jeg teaterutdannelse i London. Etter to år bestemte jeg meg for at det ikke passet, og studerte heller arkitektur i noen år. Til slutt ble det regissørutdanning på Dramatiska institutet i Stockholm. Det ble en fin utdannelse, egentlig.

Men han er på ingen måte ferdig med teater, forteller han.

– Jeg tenkte også å lage en film før det hele tar slutt, sier han.

Spørsmålet er når han skal få tid. I 2016 settes det opp ni av hans produksjoner i ulike land. Han ser veldig fram til å sette opp Tarjei Vesaas «Fuglane» på Dramaten i Stockholm.

– Jeg har alltid ment at svenskene må oppleve Vesaas. De mangler noe. Fosse og Lygre kunne ikke skrevet det de har skrevet uten Vesaas. Han var en mester i å skrive ting uten å beskrive det. «Fuglane» er et typisk eksempel på en stor tragedie om en mann som begår selvmord fordi han elsker sin søster. Det er nok til en opera, egentlig, men Vesaas’ måte å beskrive det på er lavmælt, litt som livet er. I tillegg åpner han dørene mot alle mennesker som ikke er del av den tredjedelen som skolesystemet er lagt opp for. De er de to tredjedelene som skaper den kulturen vi lever i.

– Så det budskapet trenger svenskene mer av?

– Haha. Nei, det er sånt jeg bare sier. Men jeg har alltid relatert til Vesaas, i og med at det er noe av det som har fått det til å åpne seg for meg.

Knaus-sladder

Svenskene satt tilsynelatende pris på hans dramatisering av Knausgård. Han håper nordmennene vil gjøre det samme.

– Jeg synes resultatet er ganske hjerteskjærende, slik bøkene også er. Men her i Norge fikk alt det skandaløse rundt privatlivet så mye større plass. Det er ikke med i dramatiseringen. Kanskje når nordmennene ser den på scenen, så kommer den utenom det mediale, og kanskje vil de oppleve det på en annen måte enn da bøkene kom og ble lest som godbiter. Eller sladder, sier Tandberg.