Kultur

– Støtt kunstnerisk suksess

Amanda-belønte «Fluefangeren» klarer ikke få nok publikum til etterhåndstilskudd. Produsenten etterlyser støtte for kunstnerisk suksess.

Bilde 1 av 2

– Når etterhåndsstøtten fremstår uoppnåelig fungerer den ikke som et insentiv lenger.

Dette sier produsent Khalid Maimouni. «Fluefangeren», som hadde kinopremiere i vår, er den første spillefilmen han produserer, og er debuten også til regissør Izer Aliu, som sist helg vant Amanda for beste regi. «Fluefangeren» er nå nominert til Nordisk filmråds pris, ble tatt ut til den prestisjetunge filmfestivalen i Toronto, og var nominert til hele tre Amanda-priser under filmfestivalen i Haugesund. Filmen er nå også tatt ut til som en av de tre langfilmene på kortlisten til årets norske Oscar-kandidater.

Likevel er den langt unna å nå grensen for 10.000 kinobesøk, som utløser etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Det kan få store konsekvenser for filmprodusenten.

Les også: Fikk avslag på støttegrense for "Thelma"

Grense

Dagsavisen skrev i går om tilskuddsdebatten rundt Joachim Triers nye film «Thelma». «Thelma» må nå 20.000 solgte kinobilletter i Norge for å utløse den lukrative etterhåndstilskuddet fra Norsk filminstitutt. Tilskuddet tilsvarer like mye som produsentens salgsinntekter på filmen, når kinobesøket passerer et fastsatt nivå. Fra nyttår 2017 er grensen for etterhåndsstøtte satt til 10.000 solgte billetter, for filmer innenfor konsulentordningen for kunstnerisk verdifull spillefilm.

«Stadig flere som forsøker å lage ambisiøse filmer risikerer konkurs, fordi regelverket er så absolutt», konstaterte «Thelma»-produsent Thomas Robsahm overfor Dagsavisen.

Robsahm påpeker også at «mens det for 6-7 år siden var nesten utenkelig at en solid norsk spillefilm ikke ville klare et besøk på minst 10.000, er det i dag noe som kan skje for svært mange filmer, også de som oppnår imponerende kunstneriske resultater og høyt salg i utlandet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

To over 10.000

I 2015 tok daværende kulturminister Thorhild Widvey til orde for å stramme inn ordningen med etterhåndstilskudd, slik at færre filmer skulle få støtte

Til nå i år er det bare to norske spillefilmer støttet gjennom konsulentordningen som har nådd over 10.000 besøk. Det er «Hoggeren» og «Hjertestart». «Fluefangeren» har så vidt passert 5.500 kinobesøk. Det var Maimouni forberedt på:

– Distributører jeg snakket med på forhånd sa at filmen maksimalt ville få 5.000 kinobesøk, sier han.

– Etter Amanda-prisen og Nordisk Råd-nominasjonen jobber vi hardt for at «Fluefangeren» skal få en runde til på kino i Oslo og de andre store norske byene. Men vi vil ikke klare å nå 10.000. Det er krise for meg som førstegangsprodusent med nystartet selskap.

– For oss ville etterhåndsstøtte utgjort rundt 3,5 millioner kroner og hatt stor betydning, sier Maimouni, som påpeker at «Fluefangeren» er laget på et svært lavt budsjett. 4,5 millioner kroner kostet det å lage filmen, som har fått 625.000 i produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt gjennom konsulentordningen.

– Her har NFI fått god valuta for pengene. Mens det var få norske filmer på internasjonale festivaler i fjor, er «Fluefangeren» tatt ut til Toronto, og nå også nominert til Nordisk Råds filmpris. «Fluefangeren» har innfridd alle parametere for kunstnerisk suksess. Det var også det viktigste målet vårt for filmen, sier Maimouni.

– Med etterhåndsstøtte kunne jeg satt i gang utvikling av nye filmer umiddelbart. Som produsent må jeg nå tære på private midler. Og det er nesten umulig å finne private investorer til denne type film.

Les også: Et rungende ja til «Kongens nei»

Prioriterer store

Mahmouni mener at både etterhåndsforskriftene og den nye «fast track»-ordningen som gir fortrinn til etablerte produsenter, gjør vilkårene vanskeligere for mindre aktører innen kunstnerisk film.

– Dette er politikk. NFIs ordninger dreies i stadig større grad mot underholdningsfilm. Systemet prioriterer store produsenter. Selskap som oss er mer avhengig av støtte fra NFI enn noensinne, også fordi kinomarkedet er i endring. Støtteordningene må hjelpe fram sterke norske stemmer som kan lage film om mennesker i samtiden, ikke bare remakes, eventyr og sjangerfilm, sier Maimouni.

Han etterlyser en ordning for etterhåndstilskudd med bedre vilkår for kunstnerisk ambisiøse filmer.

– Kunstnerisk kvalitet er målbar. Du har Amanda-priser, A-festivaler, priser - det er fullt mulig å lage ordninger som er tilpasset flere typer filmprodusenter, sier Maimouni. Han viser til en tidligere ordning fra 1970 til 1990, med tapsgaranti for produsenter av kunstnerisk verdifull film

– Man ga tapsstøtte til filmer som holdt høy kvalitet. Det var en god løsning. Man kunne modernisert en slik ordning for filmproduksjon i dag.

Les også: Ønsker full likestilling i norsk film

Besøkstall i 2017

Norske filmer med preimiere i 2017. Besøkstall t.o.m 28. august.

De fem mest sette

Marcus & Martinus: Sammen om drømmen (dok.) 141.502

Karsten & Petra ut på tur 136.185

Trio - jakten på Olavsskrinet 133.498

Prebz & Denniz The Movie 36.652

Barndom: (dok.) 44.154

Under 10.000

Ishavsblod (dok.) 9.643

I skyggen av oljeeventyret (dok.) 7.249

Fluefangeren 5.592

Fra balkongen 5.413

Det norske hus 4.856

Karenina & I 3.283

DRIB 2.994

Dødsårsak ukjent (dok.) 2.899

Mer fra Dagsavisen