Stillheten og biedøden på scenen

«It‘s the end of the world as we know it», synger en gruppe 10 år gamle gutter på den lille scenen ved Black Box Teater. Og kanskje er det starten på en undergang som er konsekvensen av tematikken i stykket «Still in silence».

Stykket tar for seg intet mindre enn sprøytemidlers sammenheng med biedød, som kan ødelegge store deler av verdens matproduksjon, en varslersak fra 1996 om påstått korrupsjon i FN, Norges håndtering av varslingssaken og hvordan det hele ebbet ut i en stillhet.

Stykket er en del av en såkalt krisetrilogi som består av forestillingene «Se», «Bios» og «Still in silence». Førstnevnte blir en opplesning på Dramatikkens hus i mars, mens «Bios», stykket om biedød, gikk på Black Box Teater i høst.

- Vi har lenge tenkt at det kunne vært interessant å lage scenekunst om økokrisen. Ideen til «Bios» kom da jeg var høygravid i 2009, og en bie landet på armen min. Jeg leste om biedøden, og det er fatalt. Hvis biene dør så rammer det en tredjedel av verdens mat, sier Nina Ossavy, som også er skuespiller i forestillingen.

Varslersak

Det er flere internasjonale og norske medier som har skrevet om biedød de siste årene. Det pekes på flere årsaker til biedød, men blant årsakene som diskuteres er sprøytemidler.

Underveis i researchfasen til stykket «Bios», så Ossavy og Kolbenstvedt at de hadde materiale til nok et stykke, etter et avgjørende møte med Baard Johannessen, som har jobbet for FNs landbruksorganisasjon FAO på 1990-tallet.

Johannessen forsket på gresshopper og effekten av sprøytemidler. Han slo alarm om bruken av sprøytemiddelet Fipronil, og hvordan dette middelet som tok livet av så mange insekter, deriblant bier, kunne stå på FAOs liste over godkjente sprøytemidler. Dette ble dekket i en omfattende reportasje i Dagens Næringsliv i 2005.

I ettertid har Johannessen opplevd at karrieren hans har vært hindret av at han varslet. Dette prøvde han for retten, men fikk avslag i 2009. Siden det har det mer eller mindre vært stille.

Ble stille

Ossavy og Kolbenstvedt har samarbeidet med korrupsjonsetterforsker Nigel Iyer, som har gitt ut bok om korrupsjon og gjesteforelest ved Handelshøyskolen BI. Han har laget en rapport som deles ut etter forestillingen i kveld. Poenget med rapporten er å skape debatt om hvordan Norge taklet saken, forteller han.

I rapporten konkluderer Iyer med at det med dagens kunnskap er grunnlag for å stille spørsmål ved hvorfor Fipronil står på FNs liste over tillate sprøytemidler, særlig med tanke på at det har kommet et forbud i EU-landene. Han stiller også spørsmålet om Norge, med den informasjonen Johannessen kom med allerede i 1996, kunne ha reagert annerledes, slik at man kunne fått stoppet dette middelet før.

- Jeg har jobbet med å etterforske misligheter og korrupsjon i mange land. Jeg merker én ting: Hver gang jeg skriver en viktig rapport med et viktig innhold, blir den gjerne lagt vekk fort. Nå er jeg veldig stolt av at rapporten blir offentliggjort, sier han.

Eget mattilsyn

Iyer, Ossavy og Kolbenstvedt har gjort et omfattende undersøkelsesarbeid. De har hatt møte med Utenriksdepartementet, Erik Solheim og reist til sprøytemiddelkonferanse i USA. Og dét er bare noe.

- Mange stiller spørsmål ved hvordan sprøytemidler egentlig godkjennes. Og hvilken rolle har Mattilsynet? Vi har intervjuet Niels Christian Geelmuyden (forfatter av boka «Sannheten på bordet» fra i fjor, journ.anm.), som sier det ganske riktig: Det systemet vi har nå, med så mange gifter i maten vår, rammer så skjevt sosialt. Du må tilegne deg så mye kunnskap og være ditt eget mattilsyn. Sånn kan vi ikke ha det, sier Ossavy.

Sug etter substans

Med denne tematikken som grunnlag er et altså klart for teaterforestilling i kveld og en uke framover. Men Ossavy og Kolbenstvedt har ikke tenkt til å la «Still in silence» ende med stillhet. De har startet en egen organisasjon, CAN, Concerned Artists Norway.

- Forestillingen er ikke begrenset til det som skjer i teatret. Vi har holdt på lenge nå, og skapt oss et nettverk. Dette er et ledd i en lengre prosess, og det er mange som er engasjert i dette. Det er et sug i en stor del av befolkningen etter noe substansielt, og forestillingen er ment som et innspill som skal sette i gang ting, forklarer Kolbenstvedt.

- Her sitter man i en sal og får en masse informasjon som kan virker helt overveldende. Hvordan tenker dere at publikum skal reagere?

- Jeg håper at man får lyst til å undersøke litt selv og være litt åpen, sier Ossavy.

Moralsk distanse

Informasjonen fra varsleren Johannessen førte ikke til det han hadde håpet. Korrupsjonsetterforskeren Nigel Iyer mener rapportene han skriver ofte blir liggende. På Det Norske Teatret spilles forestillingen «Tjue tusen sider» av Lucas Barfüss, som dreier seg om rapporten om Sveits sin rolle under andre verdenskrig. En rapport som har blitt tiet i hjel.

- Hva er årsaken til at vi lar slik informasjon ligge i fred?

- Det er vel ubehaget. Og at det er mulig. Vi gjør det hele tida alle sammen for å klare å leve, sier Kolbenstvedt.

- Moralsk distansering, sier Iyer.

- Systemene er trege og du må ha noen som står og virkelig vil få til noe. I hvert enkelt ledd må noen dytte videre. Denne forestillingen er for dem som har energien til å gjøre det, sier Kolbenstvedt.

- Norge kan gjøre de rette tingene hvis vi vil. Det er en vilje blant mange til å gjøre noe, tror jeg, sier Iyer.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Fipronil og biedød

I juli 2013 sendte EU ut en pressemelding der de ga beskjed om at bruken av Fipronil skal begrenses, da det i løpet av de siste årene har blitt påvist en mulig sammenheng mellom bruken av sprøytemiddelet og biedød i Europa. Andre stoffer ble forbudt av samme årsak i fjor.

Dette varslet forskeren Baard Johannessen om da han i 1996 testet ut effekten Fipronil hadde på insekter, da middelet var i ferd med å bli tatt i bruk.

Fipronil ble utviklet av kjemiselskapet Rhôhne Poulenc for å bekjempe skadedyr.

På nettsiden Toxipedia står det at stoffet er «svært skadelig for honningbier».

Kilde: pressemelding fra EU, Rapporten «Still in silence», Toxipedia.com, Dagens Næringslivs metoderapport SKUP 2005