Stiller ut 
i Oslos 
undergrunn

Dagsavisen roter seg bort på vei til SALT, eller Saltarelli Salong, som det skal litt innsats til for å få øye på utenfra. Adressen er Møllergata 37, men inngangen er fra Hammersborggata, en trafikkert gate man ikke akkurat assosierer med gallerier. Rett inn døra bærer det opp en trapp før man er i selve gallerirommet. Dette er et rom som neppe er større en stuen din hjemme, men som denne helgen inneholder et innblikk i Anne Senstads kunstverden.

Her er to skulpturer, en lysinstallasjon og flere bilder, som egentlig er utbrettede skulpturer laget av fotografier av lysvideoen som er brukt i installasjonen. Forvirret?

Lys og farger

- Alt her henger egentlig sammen, forklarer Senstad, som har satt seg ned på gulvet i galleriet sammen med kurator for utstillingen «State of Space», Bjørn Hatterud. Sebastian Makonnen Kjølaas driver galleriet, og forteller at rommet har en lang historie.

- Dette var en bunker under andre verdenskrig. Vidkun Quisling skal ha vært her. Det har også vært et hospits for menn med kjønnssykdommer, sier han.

- Og nå er det utstilling her, ler Senstad, som har sin første separatutstilling i Oslo på ti år.

Til vanlig bor hun i New York. Rommet er hvitt, har mange hjørner og takhøydene er ujevne. Det preger kunsten, og Senstad har jobbet mye med rommet på forhånd. De tynne trådene hun har brukt i installasjonen fikk hun idé om etter å ha sett rommet. Hun jobber med alt fra installasjon, foto, video og stedsspesifikk kunst.

- Jeg jobber med persepsjon, hvordan vi oppfatter ting. Farger og gjengivelser av farger er det mye av. Hva er farge og hva er lys? Vi vet egentlig ikke hvordan andre enn oss selv oppfatter en farge, sier hun.

Subjektiv opplevelse

- Det er masse teori rundt farger, mye filosofi. Fargene påvirker oss fysisk, og enkelte har det vi kaller synestesi, altså en slags kobling i hjernen der man ser farger når man opplever musikk, lukter eller andre ting. Det er også fargetemperaturer vi ikke kan se, sier Senstad.

- Kunsthistorisk er det også interessant å se betydningen av farger. Matisse sin bruk av rødt, eller Picassos blå periode, for eksempel, sier Hatterud.

Gallerirommet har stor betydning, forteller de to.

- Rommet påvirker også fargene, og fargene påvirker vår oppfattelse av rommet. Vår erfaring av dette rommet er subjektiv, sier Senstad.

- Jeg håper at folk opplever at dette er et rom der det skjer noe. At dette trigger sansene, sier Hatterud.

«Det nye Berlin»

Senstad var en av de få norske kunstnerne som i år har vært en del av Veneziabiennalen, en stor årlig begivenhet innen moderne kunst.

- Det jeg viser nå er en del av det jeg viste der, men en annen versjon, sier hun. Egentlig er hun utdannet fotograf, men hun har jobbet som kunstner på heltid siden 2001.

Det er en stor forskjell å stille ut i tradisjonelle gallerier og de små undergrunnsgalleriene, mener Senstad og Hatterud.

- Jeg tror nok ikke Senstad kunne stilt ut en så variert utstilling i et mer tradisjonelt galleri. Her er det rom for å være mer eksperimentell, sier Hatterud.

- Det er faktisk veldig interessant dette med undergrunnsgalleriene i Oslo. Frieze magazine (et av de mest anerkjente magasinene for moderne kunst. Gis ut i London, Berlin og New York, journ.anm.) skrev nylig om Oslos kunstscene og de spennende undergrunnsgalleriene. De får faktisk internasjonal oppmerksomhet. Det som gjøres i undergrunnsgalleriene er veldig spennende og ikke minst ekte, forteller hun.

- Kanskje man skulle dristet seg til å kalle Oslo «det nye Berlin»? spør Hatterud.