Fra «Generation Wealth»: Xue Qiwen (43) i leiligheten sin i Shanghai, som hun har dekorert med med møbler fra sitt favorittmerke Versace, 2005. FOTO: LAUREN GREENFIELD/ANNENBERG CENTER FOR PHOTOGRAPHY/NOBELS FREDSSENTER.

Stiller ut den store bling-festen

Prisbelønnet fotograf og filmskaper skildrer «Generasjon Rik» på Nobelsenteret og hvilke verdier vår kultur setter høyest – og prisen vi betaler.

Kultur

 

– Det var da finanskrisa kom, og jeg dokumenterte det, at det slo meg: Alt jeg har gjort siden 90-tallet – om popkultur, fashion, materialisme, kroppsbilde, suksess, forbruk, og den amerikanske drømmen – alt har en sammenheng.

25 år med arbeid er satt sammen til ett prosjekt for den prisbelønnede fotografen og filmskaperen Lauren Greenfield. På Nobels fredssenter finner vi flere kjente fjes, folk som er noe, blant alle som vil være noe – Tupac, Ice Cube, Hugh Hefner, Anna Wintour, Karl Lagerfeld; rike ungdommer, en russisk oligark, i en miks med med vanlige middelklasse-folk som tar plastiske operasjoner, kler seg opp til skjønnhetskonkurranser, eller prostituerer seg, for å oppnå samme status som «de vellykkede». Men dette er ikke et «Greatest Hits», understreker Greenfield. Hun begynte å plukke sammen tidligere fotoprosjekterr av en helt annen grunn:

– Setter man alt i sammenheng, blir det en slags moralsk fortelling om ulike besettelser, sier hun. Mer konkret handler det om den økte besettelsen av rikdom, på tvers av geografiske grenser, klasser og kultur, rundt om i verden.

«Generation Wealth» åpnet denne uken på Nobels Fredssenter i Oslo, det første stedet utstillingen besøker i Europa. I tillegg til utstillingen, presenteres prosjektet også som bok og dokumentarfilm, som blir blant annet vises under denne ukas filmfestival i Berlin, og var åpningsfilm under årets Sundance-festival.

– Men når jeg snakker om rikdom, snakker jeg ikke kun om penger. Det finnes en bredere definisjon. Det inkluderer hva som gir oss selv en verdi, mener Greenfield.

Rikdom bestemmes etter hva som sees som verdifullt i et miljø, som krav til utseende og kropp, det handler om seksualitet, eller det kan simpelt hen handle om å være kjent, og det å «brande» seg selv.

– «Fake it till you make it». Har du ikke masse penger, kan du likevel late som det. Å se rik ut, kan være like verdifullt, som det å faktisk være rik.

Rike og berømte

– Lauren Greenfields fotografier viser oss hvordan stadig flere drømmer om å bli rike, vakre og berømte, og hvordan noe som startet i California, USA for flere tiår siden, har spredt seg til alle verdenshjørner. Dette angår mange, og vi håper at utstillingen vil få et stort og ungt publikum, sier utstillingssjef ved Nobels Fredssenter, Liv Astrid Sverdrup.

– Mange fredsprisvinnere blir sett på som forbilder, men hva gjør det med oss når superstjerner fra reality-show blir våre viktigste forbilder? spør Sverdrup.

– Vi vil invitere til refleksjon og debatt om hvilke verdier som er viktige for oss – som enkeltpersoner og som samfunn, og hvilke verdier vil vi formidle til neste generasjon.

Greenfield husker hun tenkte over det underveis, mens hun jobbet på prosjekter, at dette med å se rik ut, var så viktig for mange, at de har jobbet og spart masse.

– Men der det tidligere handlet om å jobbe hardt og spare for fremtiden, for å bidra til samfunnet, handler det nå om andre verdier: «bling», kjendiseri, narsissisme og individualisme.

Med den ideen i bakhodet, begynte Greenfield å saumfare gamle arbeider igjen. Hun har gått gjennom en halv million bilder, scannet inn mer enn ti tusen av dem, et arbeid som har tatt fem år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kardashian-effekten

Flere av fotografiene er helt fra begynnelsen av Greenfields karriere. Hun begynte først å dokumentere ungdomskulturen i sin egen hjemby, Los Angeles, da hun som fersk fotograf, ikke klarte å komme nært nok på en indianerstamme hun ville dokumentere. I stedet vendte hun linsa mot sin egen kultur, en hun tross alt hadde kjennskap til, men med et mer antropologisk blikk.

I utstillingen kan man blant annet finne et bilde av en 12-årig Kim Kardashian på fest.

– Kardashian var ikke med i den første boken min, men så har hun plutselig blitt viktig senere. I dag står hun som et symbol for materialisme. Hun er en alle vil være. Spesielt når vi snakker om «body image». I denne delen av utstillingen ser vi også en kvinnelig bussjåfør som operer implantater i rumpa. Det er Kardashian-effekten, mener Greenfield.

– Men også det at Kardashian startet sin karriere med denne sex-tapen, det innleder til delen om seksuell kapital, og hvordan jenter forstår deres kropp som verdi. Hva er konklusjonen? Vi eldes, vi betaler for å fikse på den, og vi selger den.

– Dette jeg stiller ut, det å se hva denne kulturen innebærer, hva vi har blitt, er viktig. Det ligger en makt i det å se klart, og i det å se materialismen vi lever i. Jeg dokumenterer mye populærkultur. Men jeg fokuserer på ekstreme situasjoner og karakterer, for å vise mainstream-verdier. Det er «perfekte» bikinikropper, det er den rike hedgefond-fyren, eller den anorektiske jenta – og det er hun som prostituerer seg selv, og så tar operasjoner for å se mer voksen ut, men oppdager at hun får færre kunder, fordi kundene foretrekker at hun ser ut som ei jente.

Når vi ser alle disse fortellingene under ett, i én utstilling, blir noe tydelig for oss, mener Greenfield.

– Vi ser klarere hvordan kapitalismen utnytter usikkerhet hos kvinner, for eksempel. Vi ser hvordan fattige vil være rike. Den post-kommunistiske verden vil være rike. De gamle vil være unge, og de unge vil være gamle. Alle vil være noe de ikke er. Og selv når de får det de vil ha, så er de ikke fornøyde.