Mårten Spångbergs forestilling oppleves som litt for privat og litt for opptatt av seg selv.

Stille farvel til tingene

En naken, svensk koreograf har inntatt Kunstnernes Hus under Oslo Internasjonale Teaterfestival.

 

4

«Digital Technology»

Oslo Internasjonale Teaterfestival

Av og med: Mårten Spångberg

Kunstnernes hus

Mårten Spångberg er et navn den jevne teatergjenger muligens ikke har fått med seg ennå. Men denne svenske koreografen, som blant annet har hatt MoMA i New York som spillearena, er nå tilknyttet Black Box i to år fremover, og vil dermed sette sitt preg på hovedstadens scenekunst fremover. Under Oslo Internasjonale Teaterfestival bidrar Spångberg nå med «Digital Technology», et verk ganske talende for det som er hans konsept, nemlig dans som kretser rundt hverdagslige objekter og hvor han selv er et medium for alle disse tingene rundt ham.

Spångberg forteller selv om «Digital Technology» på engelsk helt i starten av forestillingen, men det er ikke så lett å få med seg alt han sier. Han snakker litt for lavt, diksjonen kunne vært bedre og akustikken i rommet er ikke på hans side. Men ett er klart: Dette er en forestilling om å lytte til hva de små tingene vi omgir oss med, kan lære oss, men også om å løsrive seg fra de samme tingene.

I et nærmest rituelt preget stasjonsspill jobber Spångberg seg gjennom ulike gjenstander, det være seg frokostblanding, alkohol, sjokolade, maling, en tennisracket og sko med mer, og utfører en liten, liten handling med hver av tingene. Fra Spångbergs datamaskin høres duvende pianomusikk, og av og til synger han selv en poplåt han finner frem på telefonen sin: «Look at the stars, see how they shine for you and everything you do». Han kler seg naken, maler kroppen sin og maler med kroppen. Også med kroppsdeler som ellers ikke brukes til slikt. Hadde det ikke vært for kunstnerens avdempede fremtoning kunne dette fort blitt litt pinlig og parodisk. Men dette er en stillfaren og ganske innadvendt forestilling som aldri gir seg ut for være noe mer enn den rituelle aktiviteten den er. Og det gjør at jeg kan svelge mye av det jeg ser. Men jeg kan ikke direkte ta det innover meg. For denne forestillingen oppleves også som litt for privat og litt for opptatt av seg selv. Når en halvnaken Spångberg til slutt begynner å servere iskrem til publikum, føles det som et hjelpeløst og uappetittlig men også sjarmerende forsøk på å nå ut til oss andre i rommet tross alt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Digital Technology» handler kanskje ikke så mye om teknologi, men mer om de livene vi lever i en teknologisk tidsalder og hvordan det påvirker våre holdninger og vår evne til mobilitet, oppbrudd og bevegelse. At det kanskje er lettere å løsrive seg fra ting og gå videre nå enn det har vært tidligere. At vi ikke er så bundet lenger.

Oslo Internasjonale Teaterfestival har i år valgt å legge forestillingene til ulike arenaer og ikke primært til sedvanlige Black Box. Mårten Spångbergs «Digital Technology» kler absolutt det store, lyse utstillingsrommet den har fått på Kunstnernes Hus. Omgivelsene understreker også det tverrfaglige ved denne forestillingen, som ikke kun oppleves som en danse- eller teaterforestilling. Her er det faktisk ikke mye dans å se i det hele tatt. Kanskje er dette mer en sammenkomst enn en forestilling, og kanskje er den mer en lang performance enn teater. Akkurat et slikt uttrykk koreografen Spångberg også helst vil assosiere seg med.