Fortsatt for få kvinner i norsk film: Fra venstre Maria Bock fra Norsk Skuespillerforbund/Bransjerådet for Film, filmregissører Aslaug Holm, Vibeke Heide (foran) og Anja Breien, Arild Grande (Ap), Siren Jørgensen, skuespiller, leder i Norsk Filmforbund Sverre Pedersen. FOTO: MIMSY MØLLER

Står samlet for film-likestilling

Tall for 2015 viser at kvinneandelen i norsk film har gått ned, sier Bransjerådet for film. Filmbransjen vil ha fortgang i tiltak for å få inn kvinner.

Kultur

– Tallene for 2015 viser at vi er langt unna målet om en jevn fordeling mellom kjønnene i norsk film. Vi er samstemt om at vi trenger tydeligere retningslinjer for å få det til, fastslår Maria Bock fra Norsk Skuespillerforbund og bransjerådet for film.

En rekke representanter for norsk filmbransje møtte Arbeiderpartiets Arild Grande på Filmens hus for å diskutere kvinneandelen i norsk film, med utgangspunkt i tallene for 2015.

  • «De siste årene har kvinneandelen i norsk film vært i positiv utvikling», skriver Thorhild Widvey i brev til Arild Grande (Ap), som etterlyste tall for kvinneandelen i norsk film for 2015.
  • Bransjerådet for norsk film har gått gjennom årets tildelinger til spillefilmstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI). Her viser tallene at andelen kvinner på manus, regi og produksjon har gått ned: 32 prosent kvinner og 68 prosent menn, i de 23 filmene NFI har gitt tilskudd til i år.

Nå krever Arbeiderpartiet tiltak av NFI.

– Denne uka legger vi fram vår innstilling til filmmeldingen. Her vil vi foreslå at minimum 40 prosent av spillefilmmidlene fra NFI skal gå til kvinner, sier Arild Grande.

– Vi ønsker at publikum skal få de beste spillefilmene, det får vi ved å øke mangfoldet i hvem som forteller historiene. Det skjer ikke av seg selv. I forhåndsstøtten fra NFI er det høyere kvinneandel enn i støtten som gis i etterhånd. Det viser at det ikke fungerer å overlate likestillingen til markedet, sier Grande.

– Vi trenger en statsråd som sier at kvinneandel i norsk film er viktig, at vi forventer resultater. Støtteordningene fra NFI er et verktøy vi kan bruke for å få det til, understreker Grande.

– Det må stilles krav for å få forandring. Vi ønsker fortgang i dette arbeidet. Derfor vil vi kreve at 40 prosent av NFI-støtten til spillefilm skal gå til kvinner, og at støtteordningene skal stimulere til å nå et mål på 50/50.

LES OGSÅ: Historisk høy kvinneandel i film

Støtter kvotering

Filmskaper Aslaug Holm, støtter tanken om kvotering. Hun vant i år Amanda for beste regi for dokumentarfilmen «Brødre».

– Jeg har tro på en mild form for kvotering. Det er snakk om politisk styring for å få en utvikling som allerede er i gang, til å gå raskere, sier Holm.

– Innen dokumentarfilm er det en bra miks av kvinner og menn. Men når det kommer til spillefilm, der det er penger og prestisje inne i bildet, da stopper det opp. Da er det færre kvinner. Vi må finne ut hvorfor, sier Holm.

Også filmskaper Anja Breien synes utviklingen går for sent.

– Jeg har lenge vært skeptisk til kvotering, men jeg er i ferd med å snu. Kanskje må vi kvotere, sier hun.

– Jeg mener kvotering må til, selv om ordet er ladet, sier skuespiller Siren Jørgensen, som har en hovedrolle i kinoaktuelle «Hevn».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stopper hos NFI

– På filmskolen er det lik andel kvinnelige og mannlige elever på manus og regi. Men det stopper opp idet man skal produsere film og søker midler hos NFI, påpeker Maria Bock i bransjerådet.

– Vi var fire kvinner og to menn i mitt kull på filmskolen på Lillehammer. De to mennene har laget spillefilmer, de fire kvinnene har ennå ikke, sier Vibeke Heide, som vant Amanda for beste kortfilm i år med «Bunker».

– NFI sier det ikke er gode nok søknader fra kvinner, det kan man stille spørsmål ved. Da kan man for eksempel holde igjen en prosentandel av årets midler til året etter for å få fram flere søknader fra kvinner. Og det var en næringsminister fra Høyre som fikk innført 40 prosent kvinner i styrerommene. Hvorfor skal kulturlivet være unntatt kvotering, spør Maria Bock.

LES OGSÅ: Nærmer seg Giskes kvinnemål

Konkrete tiltak

– Norsk filmbransje har hatt fokus på likestilling og foreslått en rekke tiltak de siste 15 årene. Bransjerådet kom med 26 konkrete tiltak som vi mener utgjorde en god verktøykasse, vi er forbauset over at dette ikke er blitt fulgt opp i større grad, sier leder Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund.

– Nå er det er på tide å ta i bruk konkrete grep for å få endret på den ekstremt skjeve kjønnsbalansen i norsk film. En del folk i filmbransjen har allergi mot ordet kvotering, ut fra en merkelig forestilling om at man ikke kan kvotere innen kunst, mens man applauderer kvotering innen andre felt. Da ender man opp med at kunsten bidrar til å opprettholde status quo, i stedet for å bidra til endring, mener Sverre Pedersen.

LES OGSÅ: Utfordrer blåblå filmpolitikk

 

– Forventer nedgang i 2015

– Det er naturlig at det vil være variasjoner i kvinneandelen fra år til år, svarer seniorrådgiver i Norsk filminstitutts avdeling for statistikk og analyse, Live Nermoen.

– Den historiske utviklingen viser at kvinneandelen har økt de seneste årene. I 2014 var kvinneandelen rekordhøy med 54 prosent kvinner i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent. Vi forventer imidlertid en nedgang i 2015, både i søknadsmassen og tilskuddmassen sammenlignet med 2014. Hva dette skyldes er det vanskelig å vite med sikkerhet, men det som er viktig for oss er å se utviklingen over tid og ikke fra et år til et annet, og så langt har utviklingen vært positiv. At det er færre kvinner som søker om produksjonstilskudd i 2015, kan ha sammenheng med at det var spesielt mange kvinner i tilskuddsbunken i 2014 – og at disse derfor ikke har prosjekter å søke med i år.
– Hva synes NFI om en pålagt kvoteandel av spillefilmmidler til kvinner?

Stortingsmeldingen «Veiviseren» hadde som mål «40 prosent kvinner/menn i nøkkelposisjoner innen 2010». Med nøkkelposisjoner menes her regissør, manusforfatter og produsent. Vi har praktisert moderat kjønnskvotering ved tildeling av alle forhåndstilskudd, og er fortsatt opptatt av å styrke kvinneandelen selv om dette ikke lenger er et uttalt mål fra regjeringen. Det vil si at vi er bevisst på å velge prosjekter med kvinner i nøkkelposisjonene når man skal velge mellom flere ellers like gode prosjekter. For at moderat kjønnskvotering skal fungere er det imidlertid viktig at det er gode kandidater å velge mellom. I ordningene med flest kvinnelige søkere, er det også flere kvinner som får tilskudd.

– Maria Bock i skuespillerforbundet/bransjerådet sier: «På filmskolen er det lik andel kvinnelige og mannlige elever på manus og regi. Men det stopper opp idet man skal produsere film og søker NFI». Hva skyldes det?

– Kvinneandelen i prosjekter som får tilskudd fra NFI er jevnt over høyere enn kvinneandelen i søknadsbunken. Når det gjelder kvinneandelen på filmskolen så er det svært tilfredsstillende det vi ser nå, men de kvinnene som er etablert i bransjen i dag, gikk ut av filmskolen for flere år siden og da var andelen kvinner lavere enn det er i dag.

LES OGSÅ: Hun er unntaket i statlige selskaper