Står opp mot hetsen

– Sylvi Listhaug og Espen Teigen kunne tatt initiativ selv. Isteden var de tause og ventet til etter valget med å ta oppgjøret med hetserne. Jeg lurer på om de ventet til etter valget for ikke å miste stemmer.

Dette sier Sumaya Jirde Ali (19), skribent, spaltist, og en av Norges mest omtalte samfunnsdebattanter de siste ukene. Nå er hun også forfatter: Hun holder på å gjøre klar sin første diktsamling, og er en av bidragsyterne i den nye antologien «Skal liksom liksom-passet ditt bety noe», utgitt av forlaget til tenketanken Minotenk. Her skriver ti unge nordmenn og -kvinner med flerkulturell bakgrunn om integrering, identitet og norske verdier.

Les også: - Vi må slutte å være fordomsfulle mot dem som er fordomsfulle

Trusler

Lanseringen samlet fullt hus på Kulturhuset i Oslo torsdag denne uka. «Hvor lenge må jeg være takknemlig?» heter Sumaya Jirde Alis tekst, der hun blant annet forteller om trusselbrevene og hetsen mot henne og andre minoritetskvinner som har tatt til orde i samfunnsdebatten.

Sumaya Jirde Ali kom til Norge som 6-åring, og er oppvokst i Bodø. De siste to årene har hun markert seg som samfunnsdebattant i sosiale medier, og blant annet i Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen. I sommer skapte hun debatt da hun kritiserte Sylvi Listhaug i et innlegg på Dagsavisens debattsider Nye Meninger, hvor hun blant annet skrev at «Listhaug dytter oss minoritetskvinner foran seg i et politisk spill».

Listhaug: «Ingen støtte»

Sist uke, under regjeringens integreringskonferanse, tok integreringsminister Sylvi Listhaug et oppgjør med hetsen mot Sumaya Jirde Ali og andre debattanter med minoritetsbakgrunn. «Den som hetser og truer Ali på denne måten, også i mitt navn, skal vite at de har ingen støtte hos meg», sa Sylvi Listhaug fra talerstolen.

Det satte Ali pris på, men forteller at hun ikke har hørt noe fra Sylvi Listhaug eller hennes rådgiver, verken før eller etter talen.

– Jeg har flere ganger kontaktet hennes rådgiver Espen Teigen på sosiale medier og bedt dem ta avstand fra folk som sier de skal skyte meg i Sylvi Listhaugs navn. Dette er meldinger som for eksempel kommer på Facebook-gruppen «Sylvi Listhaug som statsminister i Norge». Espen Teigen skrev bare at de var gærninger og at jeg måtte anmelde det, sier Jirde Ali.

– Teigen og Listhaug har selv hatt muligheten til å ta klart og tydelig avstand fra dette før, og de som trenger å høre henne si dette, er ikke på integreringskonferanse. De er i lukkede fora på internett. Det hadde utgjort en stor forskjell om Listhaug selv hadde gått inn i disse gruppene og sagt fra.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Voldsalarm

Sumaya Jirde Ali er blitt omtalt i kommentarer og på lederplass i landets største aviser de siste ukene, i debatten rundt hets mot særlig innvandrerkvinner som ytrer seg offentlig. I september ble hun nominert som Årets bodøværing av lokalavisen, noe som utløst en ny bølge hets i sosiale medier. Truslene mot Sumaya Jirde Ali eskalerte til et nivå der hun nå har fått voldsalarm. Det ser ut som en mobiltelefon, hun tar den opp og viser den fram, på touch-skjermen står politiets logo over «Alarm!» i et stort rødt felt. Ali la ut bilde av voldsalarmen sin på Twitter for et par dager siden. «Føler jeg meg lettere? Føler jeg meg tryggere? Nei. Mer ansvar, stress og skyld til feil person», skrev hun i twitterposten.

Mer press

Men debatten har ført til at hets og trusler nå tas mer alvorlig, konstaterer Sumaya Jirde Ali.

– Jeg skal ikke ta æren for dette. Men jeg har bidratt. Det er viktig å si fra. Vi må snakke om hatefulle ytringer, sier hun.

– Det har hjulpet å legge press på dem som hetser og de som legger til rette for hetserne. Gjennom sosiale medier har jeg publisert noen av truslene jeg er blitt utsatt for: Folk som skriver at jeg er en kakerlakk, en parasitt, de skriver at jeg burde bli voldtatt med en kaktus. Jeg gjør dette ikke bare for å vise hva minoritetskvinner må stå i, men også for å vise privilegiene til de som ikke blir truet med drap og voldtekt bare de kommenterer en meningsmåling eller valgresultatet.

Debatt: "Hadde jeg ikke reist til Somalia så hadde bestefar dødd uten at jeg hadde blitt kjent med ham"

Hat-varsling

Denne uka introduserte politiet en ny og enkel digital tjeneste for å rapportere hatefulle ytringer, og politiet etterforsker nå truslene mot Jirde Ali.

– Antirasistisk senter kontaktet meg for å hjelpe meg å anmelde truslene. Ellers tror jeg ikke jeg hadde orket å gjøre det, forteller hun.

– Ni av ti tilfeller blir fortsatt henlagt. Det handler blant annet om ulik kompetanse på dette rundt om i landet. Politiet i Bodø, der jeg bor, har ikke samme kompetanse på trusler mot minoritetskvinner som politiet i Oslo. Jeg ble heldigvis satt i kontakt med spesialenheten for hatkriminalitet på Manglerud. Det hjalp mye, sier Jirde Ali.

Hun forteller også at truslene stilnet en periode da det omstridte nettstedet 24avisen la ned i høst.

– Hver gang de skrev om meg, ble jeg hetset og drapstruet. Etter at jeg delte dette på sosiale medier og kritiserte 24avisen, begynte folk på nettet å undersøke hvem som sto bak 24avisen og hvordan den fungerte. Det endte med at 24avisen ble lagt ned. Det viser at det hjelper å snakke om dette.

Nytt tidsskrift

Sumaya Jirde Ali er også med i redaksjonen til det nystartede tidsskriftet VOKS, som kom med sitt første nummer i vår, og som kommer med nytt nummer i november. Der er tema adgang, og hvem som får adgang til den offentlige debatten.

– Vi vil skape rom for flere minoritetsstemmer. Vi vil at ungdom med minoritetsbakgrunn skal føle seg representert og sett. Da jeg var liten, var det ingen i norsk offentlighet som jeg kunne kjenne meg igjen i, sier Sumaya Jirde Ali.

– Både boka jeg er med i og tidsskriftet vi lager er med på å få fram mangfoldet av minoritetsstemmer. Jeg kjenner noen av dem som er med, men jeg kan samtidig være sterkt uenig med dem. Det er ikke greit om jeg skal stå alene i samfunnsdebatten og representere kvinner med hijab. Da får vi ikke fram nyansene og uenighetene.

– Nå er det etter hvert mange ungdommer som kommer og spør meg om hvordan de kan skrive kronikk, eller sier de vil skrive bok. Det synes jeg er flott. Jeg gjør ikke dette for egen vinning. Vi som er i samfunnsdebatten har også et ansvar for å hjelpe andre fram. I et land hvor ytringsfriheten står så sterkt, må alle kunne føle at deres stemme teller, at de har lik mulighet til å ytre seg.

Politiske dikt

I november kommer Sumaya Jirde Ali med diktsamling, «Kvinner som hater menn», på Minotenks forlag Frekk. Jirde Ali har de siste par årene jevnlig skrevet dikt både på Instagram og også publisert på Antirasistisk senters nettsider.

– Jeg ble glad i dikt gjennom norsktimene på videregående skole. Særlig var det Arnulf Øverland jeg likte: «Du må ikke sove». Det er de politiske aspektene ved dikt jeg liker best, forteller Ali. Dikt kan romme alt, det trenger ikke bare være kjærlighet og roser er røde. Det kan være sinne, hat, personlige erfaringer – diktet kan tegne et politisk landskap.

– Jeg begynte å følge noen poesikontoer på Instagram. Så utfordret en venninne meg til å lage en diktkonto og få 300 følgere på en uke. Etter det gikk jeg til forlaget og sa at jeg ville utgi en diktsamling før jeg fylte 20 år. Hvis folk ikke liker den, kan de si «ok, hun er bare 19», hvis den faller i smak, sier de: «wow, hun er bare 19», smiler Sumaya Jirde Ali.

Sier fra

Tittelen på diktsamlingen spiller på «Menn som hater kvinner», første bok i Stieg Larssons Millennium-trilogi.

– Jeg elsker Millennium-trilogien, og jeg ble provosert over hvordan menn ville dominere Lisbeth Salander. Jeg er stolt feminist, jeg skriver om kjønnsroller og likestilling. Ett av diktene jeg først skrev på engelsk het «The Noose I Fell In Love With», om en kvinne som lever i et undertrykkende ekteskap. Men hun orker ikke å ta et oppgjør med undertrykkingen, isteden hengir hun seg til den. Hun blir forelsket i sin egen løkke.

– Før jeg selv begynte å si fra, snakke ut om hva jeg mente, hadde jeg det litt på samme måten. Jeg skulle være flink, ikke protestere, når en tilfeldig kvinne sa «jævla neger» til meg sa jeg ingenting, jeg ville unngå ubehageligheter.

«Enkelte dager beskyldte jeg unge Sumaya for å ha vært feig/for ikke å ha trampet i gulvet/for ikke å ha brølt ut det helvetet som neger fikk henne til å føle» skriver Sumaya Jirde Ali i diktet «Neger», publisert i vår på ANtirasistisk senters nettsider, og som er med også i diktsamlingen.

– Når du gir deg hen til undertrykkerne, ender du med å undertrykke deg selv, fastslår Sumaya Jirde Ali.