Nica Williams har publikum på Manhattan i sin hule hånd når hun forteller. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Står i kø for å høre historier

Glem Twitter. Klassisk historiefortelling sprer seg som ild i tørt gress i USA. Hver uke står hundrevis av New Yorkere i kø for å høre klassisk historiefortelling.

Kultur

NEW YORK (Dagsavisen): 17 år gamle Nica Williams retter på lua og tar steget opp på scenen. I salen sitter et par hundre, forventningsfulle mennesker. Applausen sitter løst. Det samme gjør smilene. Nica tar sats. Året er 1992, Nica er seks år, og bor alene, altfor langt unna foreldrene. Hun synes det er kult.

- Jeg er dronninga av gata, den aller tøffeste. Ingen kan fortelle meg hva jeg skal gjøre. Jeg kan spise gjørme! Jeg kan spise fargestiftene mine!

Publikum ler. Nica smiler og fortsetter med litt lavere skuldre.

 

Les også: - Historien er spennende nok i seg selv

 

Fra nostalgi til latter

Nica Williams (17) er en av ti elever som forteller fem minutter lange historier denne kvelden, i en bokhandel på Manhattan. Det er historiefortellerne i The Moth som står bak de unges debut på scenen - studenter fra fem forskjellige videregående skoler konkurrerer om å fortelle den beste historien.

Nica forteller om den tøffe, selvstendige jenta som innerst inne var ensom og savnet moren. Salen nikker gjenkjennende. «Jeg» blir til «vi». De færreste bodde alene da de var seks. Men alle kjenner følelsen av å savne en forelder.

Nica gestikulerer, hever stemmen. I høyre hånd holder hun en imaginær kniv. Stemningen snur fra nostalgi til brølende latter. Hun får high fives av de andre tenåringene etter vel bestått fortelling. Neste ungdom entrer scenen, også hun med høye skuldre, nervøst smil og en fortelling som bringer ut latter, sårhet og en følelse av fellesskap.

 

Historier

Den klassiske historiefortellingen har fått en oppsving over hele USA. Fortellerorganisasjonen The Moth startet i New York for 12 år siden. Det gikk trått i begynnelsen. I dag er køene notorisk lange utenfor The Moths fortellerkvelder. Lignende kvelder blir arrangert i mange titalls byer landet rundt.

- Hvem skulle trodd at det New York City trengte var en porch, en veranda, skriver Adam Gopnik i magasinet The New Yorker.

Han snakker om den hvitmalte sørstatsverandaen, det tradisjonelle åstedet for klassisk historiefortelling. Der folk har tid til å lytte, og rom for å fortelle.

Det var de gode fortellingene grunnleggeren av The Moth, George Dawes Green, savnet aller mest da han flyttet fra sørstaten Georgia til travle New York.

- Alle snakker mye og høyt, men det var ikke tid eller plass til de lange, gode historiene, sier Green til Dagsavisen.

Navnet The Moth - Møllen - kommer fra møllen som surret rundt lampene på verandaene i Georgia, der George Dawes Green fortalte og lyttet til sine første fortellinger.

- Fortellingen er en kunstform som lenge ikke har fått den anerkjennelsen den fortjener. Men det er kunst. Og det er en del av vår menneskelighet, en del av vår arv. Vi har fortalt historier så lenge mennesket har levd, sier Green.

 

Første intervju

I salen hyler publikum av latter. Det er ikke den såre fortellingen som vinner i kveld, men en hysterisk morsom fortelling om en fiasko av en hårklipp, fortalt av 18 år gamle Alfonso Lacayo. Tenåringen fra Queens har vanskelig for å tro at han har vunnet noe. Han meldte seg på historiefortellerkurset på skolen fordi han fikk gratis pizza. Men han ble på grunn av båndene, tiltroen og tålmodigheten han ble møtt med, sier 18-åringen nervøst til Dagsavisen. På scenen stråler han. Men dette er hans livs første intervju.

- Det var litt overraskende at så mange ville høre på min historie, sier Lacayo og ser seg rundt.

Øynene finner vennene i salen.

- Du er blitt kjendis, roper ei jente, og fikler med mobiltelefonen.

Hun legger han til som venn på Facebook. Alfonsos mor smiler bredt, stolt av sønnen.

- Kanskje jeg må komme meg opp på scenen. Du ville ikke trodd dine egne ører, sier hun, og noterer seg neste fortellerkveld i storbyen.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no