Står fram med lysende kraft

KUNST

Lene Marie Fossen: «The Gatekeeper»

Shoot Gallery, Oslo

Til 1. februar

Anoreksi er en forferdelig sykdom. Det synes i Lene Marie Fossens bilder, som publikum får se i filmen «Selvportrett», og nå kanskje enda sterkere i bildene som danner utstillingen «The Gatekeeper». Den vises to uker i Shoot Gallery i Oslo, før den skal ut på turné.

Les anmeldelsen av filmen «Selvportrett»: Et nærstudium av en sykdom. Filmanmeldelse: «Selvportrett»

Bildene som vises i film og utstilling er ganske så ulike. De fotografiene som brukes i filmen preges av en varierende grad av estetisering, eller kanskje mer korrekt: forskjønning. I selvportrettene vises sykdommen på sitt verste, men fotografiene har like fullt en estetisk ramme som gjør opplevelsen av det brutale innholdet overkommelig. Som betraktere gis publikum en estetisk nøkkel som samsvarer med bilder vi har sett før. Bilder som er en del av den kollektive hukommelsen. Når fotografiene fremstår med disse estetiske løsningene er det lettere å se uten å la den realiteten som vises synke inn. Bildene er tiltalende fordi estetikken etablerer en distanse mellom publikum og den virkeligheten fotografiene gjengir.

Les også: I høst døde Lene (33) av anoreksi. Nå kommer filmen om hennes liv

Da Lene Marie Fossen var ti år ønsket hun etter eget utsagn i filmen «Selvportrett» å stanse tiden. Men tiden tok henne igjen. Anoreksi er den mest dødelige psykiske sykdommene. Det tatt i betraktning levde hun veldig lenge. Da hun døde i høst, få måneder før premieren på dokumentarfilmen, var hun blitt 33 år gammel. Når hun nå, posthumt, får sin første separatutstilling i et galleri, har Fossens agent Ellen K. Willas, som jobbet med henne i nesten ti år, valgt å vise bilder utelukkende tatt den siste sommeren hun var aktiv.

De slitte veggen i den tidligere bensinstasjonen som huser Shoot Gallery i Oslo, forsterker opplevelsen av nå avdøde Lene Marie Fossens fotografiske selvportretter. Utstillingen «The Gatekeeper», som åpner samtidig med filmpremieren på «Selvportrett», skal senere ut på turné. Foto: Mimsy Møller

De siste selvportrettene Lene Marie Fossen laget ble fotografert sommeren 2017 i det nedlagte (og forfalne) leprahospitalet på den greske øya Chios. De er (med noen unntak) i sort-hvitt, og bildene viser en naken, ærlig og usminket gjengivelse av sykdommen slik den manifesterte seg i kroppen hennes. Bildene er akkurat så brutale og jævlige som sykdommen er i virkeligheten. Dette er usedvanlig sterke bilder. Hvordan hun ser ut er det minst viktige. Fotografiene er sterke fordi hun denne gangen har fjernet det estetiske filteret de eldre bildene hennes har. Dette er (selv-)portrettkunst på et nivå som få andre kommer i nærheten av. Det er her hun avslører sitt virkelige talent, og det er her hun viser hvilken kunstnerisk kraft som bodde i henne. Ingen vil få vite hva hun kunne utviklet kunstnerskapet til hvis hun hadde fått leve lenger.

Les også: – Jeg ville at dokumentaren skulle vise kunstneren Lene

Fotograf Morten Krogvold (født 1950) har karakterisert Lene Marie Fossen (1986–2019) som et usedvanlig stort talent. Hun var autodidakt og hadde lært seg selv alt av tekniske ting du må kunne for å ta gode fotografier. Talentet manifesterte seg i hennes evne til å løfte de bildene ethvert menneske med et mobilkamera kan ta, opp på et høyere nivå. Det kan de fleste ha flaks med en gang iblant. Men Lene Marie Fossen gjorde det igjen og igjen. Hun viste over tid at hun hadde en indre forståelse av hva visuell kommunikasjon og kunstnerisk skaperkraft innebærer.

I de senere selvportrettene har Lene Marie Fossen fjernet det estetiske filteret de eldre bildene hennes har. Foto: Lene Marie Fossen, Untitled Chios 2017, 8042605, Courtesy WILLAS contemporary, © Lene Marie Fossen, Untitled

De beste bildene i denne utstillingen tåler sammenligning med noen av historiens største kunstnere. Utstillingen er regissert for å forsterke opplevelsen. Mørke gardiner filtrerer lyset fra gaten utenfor. Sammen med Susanne Sundførs musikk til filmen «Selvportrett» (Sundfør var venn med Lene Marie Fossen de siste årene) setter sorte paneler og dempet belysning stemningen. Det er en høytidelig stemning i galleriet, nesten som i et mausoleum. Derfor er det viktig å minne om at anoreksi er en livsfarlig sykdom som mange dør av. I den vakre katalogen «The Gatekeeper» (Kehrer Verlag) er det trykket en tekst av Kelsey Osgood (forfatter av boken «How to Disappear Completely») som brutalt og ærlig snakker om erfaringen av å leve med anoreksi, og om hvor enkelt det er å la seg forføre av en romantisert fremstilling av sykdommen. Den bør leses av så mange som mulig.

Les også: Tre norske nominert til Göteborg-priser

Lene Marie Fossens bilder bryter gjennom den dempede stemningen i galleriet. Fotografiene står frem med en lyskraft og en inderlighet som får meg som publikummer til å «snakke» direkte med kunstneren. De har en kraft som slår rett i mellomgulvet og som møter medmennesker med åpne øyne og et direkte blikk.

Anoreksisyke Lene Marie Fossens selvportretter fra Chios. Foto: Lene Marie Fossen, Untitled Chios 2017, 1012519, Courtesy WILLAS contemporary, Foto: Lene Marie Fossen, Untitled Chios 2017, 1012519, Courtesy WILLAS contemporary, © Lene Marie Fossen, Untitled

Trenger du snakke med noen om spiseforstyrrelser og anoreksi, ta kontakt med: Spiseforstyrrelsesforeningen, Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10, Mental Helse – hjelpetelefon: 116 123, ROS – Chat eller telefon: 94817818, innvalg 1