Spiste iskrem med Trump

LONDON (Dagsavisen): – Om Trump er gal? Han er iallfall merkelig. En form for galskap må det være, mente Michael Wolff, mannen bak årets internasjonale boksensasjon, som denne uka kommer på norsk: «Ild og vrede: På innsiden av Trumps hvite hus» (Kagge).

I helgen var Wolff på «bokbad»-lansering i London, en av få opptredener han gjør i Europa, der boka nå er under utgivelse, i land etter land. I USA og Storbritannia har boka nå solgt i nærmere to millioner eksemplarer. I Norge har et team på sju oversettere jobbet på spreng siden januar for å få klar den norske utgaven.

Foran en fullsatt sal i London fortalte Michael Wolff om arbeidet med boka, og hvordan han fikk unik tilgang til president Donald Trump og hans stadig mer fortvilte medarbeidere i Det hvite hus.

Han ble intervjuet på scenen av Armando Iannucci, en av Storbritannias mest populære satirikere gjennom TV-serien og filmen «The Thick of It», og den internasjonale suksessen «Veep» – vist på NRK som «Visepresidenten».

Men Iannucci måtte innrømme at hans fiksjonskomedie om galskapen i Det hvite hus, ikke kunne måle seg med virkeligheten Wolff beskriver.

Idiot?

– Er Trump en idiot? Jeg lurer jo på om han egentlig er mye smartere enn vi tror? spurte Iannucci.

– De fleste rundt ham begynner å lure etter hvert. Han har jo tross alt klart å bli president i USA. Noe må det jo være der? Da jeg selv gikk inn i Det hvite hus for å skrive bok, tenkte jeg også: Her er en unik politisk figur, ulikt noe annet vi har sett, men kanskje kan han bli en suksess, kanskje er det noe han har skjønt, sier Wolff.

– Men: Han er en idiot. En komplett idiot. Han vet ingenting!

Boka skildrer Donald Trumps første ni måneder i Det hvite hus, der Wolff hadde unik tilgang som «flue på veggen». Han skildrer skrikende inkompetanse hos Trump, og borgerkrig-aktige tilstander blant staben.

Utgivelsen ble forsøkt stoppet av Trumps advokater, og Trump selv rykket ut på Twitter og kalte Wolff «en taper» og «mentalt forstyrret».

Les også: Donald Trump og familien får gjennomgå i ny bok

Tilfeldig

Wolff er en erfaren reporter fra New Yorks medie- og sosietetsmiljø, og det var dette som ga ham tilgang til Trump som president, fortalte han:

– Det skjedde nokså tilfeldig – slik mye av det beste i journalistikken skjer tilfeldig. For 20 år siden skrev jeg en fast mediespalte i New York Magazine, og Trump pleide å ringe meg for å klage på hva som sto om ham – det vil si, oftere klagde han på at det ikke sto noe om ham, fortalte Wolff.

– Han var et interessant bekjentskap, en morsom fyr, og han er helt utrolig til å smigre. Så da han stilte som presidentkandidat, ble jeg spurt om å intervjue ham for et magasin. Jeg dro til California der jeg hadde fått et 45 minutters møte med ham. Da han så meg, sa han til medarbeideren sin: «45 minutter med Michael Wolff? Vet du ikke hvem Michael Wolff er? Han er den største, den beste, den mest utrolige» – og så videre og så videre. En smigerrutine jeg etter hvert har skjønt han bruker på alle han møter, humret Wolff.

– Han tok meg med hjem til huset sitt i Beverly Hills  - det var gigantisk, og ingen visste engang at han hadde et hus i Beverly Hills. Han spurte om han kunne by meg på noe. Han hadde et helt fryseskap fullt av HäagenDasz-iskrem - det var alt han hadde.

«Nei takk, det går bra», sa jeg. Så han ga meg en iskrembøtte likevel. Vi satt der og spiste iskrem i timevis. Trump gikk gjennom tre bøtter, humret Wolff.

– Dette var to uker før den britiske folkeavstemningen om EU. Så jeg spurte hva han tenkte om  Brexit. «Hm?» Brexit. «Br- hva?» Om Storbritannia skal forlate EU. «Å? Ja, det er jeg for».

– Artikkelen var ikke spesielt smigrende, men jeg fikk en melding av ham etterpå: «Cool cover». Jeg tror ikke han hadde lest artikkelen, men han hadde sett omslaget

«Bok? Whatever»

– Rett etter valgseieren besøkte jeg ham i Trump Tower, gratulerte ham, og spurte om jeg kunne komme til Det hvite hus som observatør. Han trodde jeg spurte om jobb i Det hvite hus. Nei, jeg tenkte å skrive en bok, sa jeg. Det syntes han visst virket utrolig kjedelig, men han sa «Ok, bok, whatever». Så jeg tok det som et ikke-nei, og gikk i gang.

Dermed var Wolff innenfor, han var godkjent også av kampanjestrateg Steve Bannon, som Wolff også hadde møtt som journalist tidligere.

– Folk i Det hvite hus fikk beskjed om at jeg var der og at de kunne snakke med meg, og idet du først har kommet innenfor dørene og har en avtale, så kan du bevege deg ganske fritt.

Etter hvert som frustrasjonen over Trumps upålitelighet og manglende interesse for normal politikk økte, ble kildene i Det hvite hus mer og mer åpenhjertige. – De gikk fra stolthet og entusiasme over å ha nådd en karrieretopp i Det hvite hus, til undring, desillusjon, skuffelse og frykt. Etter sju måneder var det ingen igjen av dem som var der da jeg startet.

Kast pappa foran bussen

Boka beskriver i detalj de episke feidene mellom de to leirene i Trump-administrasjonen: Trumps datter og svigersønn – Ivanka og Jared Kushner – mot Steve Bannon og medarbeiderne med politisk og admistrativ erfaring. Det er familien Trump mot resten - og det endte med at Bannon gikk.

– Ivanka og Jared er de to mest priviligerte menneskene i verden og de oppfører seg sånn også. Til sammen har de ikke ett eneste fnugg av relevant erfaring. Likevel er de nå to av de mest innflytelsesrike menneskene på kloden, konstaterer Wolff.

Den pågående etterforskningen om Trump-administrasjonens kontakter med Russland drar med seg stadig flere sentrale medarbeidere, inkludert Trumps datter Ivanka Trump og svigersønnen Jared Kushner. Vil Trump kunne klare å sparke sin egen datter? spurte Iannucci.

– Det er en ganske god sjanse for at Jared vil bli tiltalt. Så spørsmålet er om Trump vil kunne kaste sin svigersønn foran bussen. Og om Jared vil kunne kaste sin svigerfar foran bussen. Svaret på begge disse spørsmålene er ja, mente Wolff.

– Hvor vil dette ende? Vil vi være i live om tre år? spurte Iannucci.

– Alt sånt som virkelig ville skapt kaos i verden, krever konsentrasjon og oppmerksomhet. Det har ikke Trump. Han er i praksis ute av stand til å gjøre jobben sin. Og det er jo egentlig bra, hvis du tenker over det.

Anmeldelse: Forfatteren og Donald Trump fortjener hverandre