Spiseforstyrrelsesforeningen kritisk til «Selvportrett»-kampanje: – Kan oppleves triggende

Dokumentarfilmen om anoreksidøde Lene Marie Fossen markedsføres med store filmplakater rundt i bybildet i Oslo. Dette kan trigge anoreksi, mener Spiseforstyrrelsesforeningen.

«Selvportrett» hadde kinopremiere fredag, og skildrer fotokunstner Lene Marie Fossens kamp mot anoreksi. Fossen døde i høst som følge av langvarig anoreksi, 33 år gammel.

I forkant av premieren har filmen blitt markedsført gjennom store plakater på busstopp og offentlige rom i Oslo og andre norske byer, med bilde av Lene Marie Fossen i helfigur.

Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) reagerer nå på hvordan filmen blir markedsført.

– Vi i SPISFO stiller oss kritiske til denne måten å markedsføre filmen på. Dette er en plakat som er svært synlig og kan oppleves triggende, kommenterer prosjektleder Carina Elisabeth Carlsen i Spiseforstyrrelsesforeningen.

Spiseforstyrrelsesforeningen er en landsomfattende organisasjon for personer med spiseforstyrrelser, og ble startet i 1987. Formålet er å hjelpe personer med spiseforstyrrelser og å spre kunnskap om lidelsen både blant helsepersonell og i samfunnet generelt.

«Selvportrett» er produsert av dokumentarskaper Margreth Olin og regissert av Olin i samarbeid med Katja Høgset og Espen Wallin. Filmen har fått gode anmeldelser, men fremstillingen av Fossen og hennes anoreksilidelse er også blitt karakterisert som «høyst problematisk».

– Det er viktig å få fram at det ikke er Lene Marie Fossen vi stiller oss kritiske til. Hun ønsket å vise hvor ødeleggende en spiseforstyrrelse er, og vi er glad spiseforstyrrelser kommer på dagsorden, kommenterer Carina Elisabeth Carlsen i Spiseforstyrrelsesforeningen.

– Det vi er kritiske til er hvordan særlig filmplakatene fremstiller en alvorlig sykdom. Med et «spiseforstyrrelse-sensitivt» blikk er markedsføringen gjort på en svært lite varsom måte. Flere vi har vært i kontakt med gjennom vår forening styrer unna filmen, fordi de vet det vil være triggende og vondt for dem. Markedsføringen oppleves som ukritisk, og uten tanke om hva dette kan gjøre med dem som ser den, mener Carlsen.

Den utendørs plakatkampanjen har pågått i flere norske storbyer gjennom uka før premieren, opplyser produsent og regissør Margreth Olin. Utendørsplakatene blir tatt ned tidlig denne uka som planlagt, ifølge Olin.

Filmen ble sett på kino av drøyt 5.600 i premierehelga, og inkludert førpremierer er besøkstallet drøyt 7.300. «Selvportrett» er tatt ut til konkurranseprogrammet for beste nordiske dokumentar under filmfestivalen i Göteborg, som starter neste uke. Rådet for Psykisk Helse og Norske Kvinners Sanitetsforening er hovedsamarbeidspartnere på filmen.

– Vi forstår at det er ønskelig at kunsten til Lene Marie Fossen skal formidles, men vi stiller oss kritiske til hvordan sykdommen blir fremmet som noe kunstnerisk og vakkert. Vi som jobber med dette vet at kunst og spiseforstyrrelser ikke henger sammen. Anoreksi er en dødelig sykdom. Og det er på ingen måte vakkert, understreker Carlsen.

Må tolerere

– Plakaten kan være triggende for noen, bekrefter seksjonsleder Asbjørn Syversen ved seksjon for spiseforstyrrelser på Oslo universitetssykehus. Han mener likevel at plakatene for «Selvportrett» er innenfor det som er akseptabelt i det offentlige rom.

– Det er vanskelig å vite hva som kan trigge anoreksi på individ- og samfunnsnivå. Dette er sterke bilder, men jeg synes vi må tolerere at anoreksi blir synlig i byrommet på denne måten, sier Syversen.

Les anmeldelse av utstillingen: Står fram med lysende kraft (DA+)

– Forstår reaksjoner

Dagsavisen har forelagt kritikken for produsent og medregissør Margreth Olin samt markedssjef i Norsk Filmdistribusjon Jarle Namtvedt. De har svart samlet:

– Vi har lenge diskutert hvilken plakat som skulle følge filmen. Sammen med Lene Marie Fossen valgte vi et av hennes egne bilder til plakaten. Vi fant det riktig da filmen heter «Selvportrett» og er et selvportrett. En designer har på oppdrag av oss jobbet bevisst med bildet på filmplakaten slik at det skal fremstå mer nedtonet og med en enda større ubalanse enn bildet i seg selv.

Olin og Namtvedt understreker:

– Vi forstår at det kan komme reaksjoner på at bildet vises i det offentlige rom og virke påtrengende for noen. Vi tror likevel bildene har en verdi i samfunnsdebatten og for den enkelte som ser filmen. Lene Maries Fossens selvportretter er kunst. Kunst har en viktig oppgave i samfunnet. Vi opplever ikke at plakatbildet sier at sykdommen er noe vakkert. Lene Marie Fossen var også veldig klar på dette. Hun uttrykker smerte i sitt ansikt og sin avmagrede kropp. Hun konfronterer oss med lidelse. Alle hennes selvportretter er forstyrrende, vi opplever at de ikke er forskjønnende, men konfronterende.

– Vi opplever ikke at plakatbildet sier at sykdommen er noe vakkert, svarer regissør Margreth Olin på kritikken som reises mot markedsføringen. Her sammen med medregissørene Katja Høgset og Espen Wallin.
– Vi opplever ikke at plakatbildet sier at sykdommen er noe vakkert, svarer regissør Margreth Olin på kritikken som reises mot markedsføringen. Her sammen med medregissørene Katja Høgset og Espen Wallin. Foto: Mimsy Møller

– Går man forbi plakaten på gata, kan man si at den står alene. Men utendørsreklamen representerer en del av et større bilde som en filmlansering er. I annonser og annet materiell har vi utfylt plakaten med informasjon om både filmens tematikk og om Lene Marie Fossen. Regissørene har gitt intervjuer i alle riksmedier, og vi følger filmen tett rundt på turné på kinoene. Vi tar så langt det lar seg gjøre hånd om fortellingen rundt filmen og Lene Marie Fossens kunst.

– Vi har dermed håpet at plakaten utendørs ikke er det eneste elementet forbipasserende og publikum vil møte, men som ett av mange elementer i en større betydning, kommenterer filmskaper Olin og distributør Namtvedt.

Les også: Et nærstudium av en sykdom. Filmanmeldelse: «Selvportrett» (DA+)