Kultur
Spiller opp «Once» med hjerte og smerte
Den sømløst medrivende regien og stemmene til blant andre Ida Svenningdal og Kim Helge Strømmen, løfter musikalen «Once» på Det Norske Teatret.
Musikalen «Once» på Det Norske Teatret er basert på filmen med samme navn. Her foran Kim Helge Strømmen i rollen som Han, mens Ho spilles av Ina Svenningdal, her ved pianoet.
Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret
Når Det Norske Teatrets nye teatersjef Kjersti Horn bringer «Once» til en norsk scene for første gang, settes et eget bumerke på Broadway-suksessen som på originalt vis kler stykkets trangfødte opprinnelse. Her vektlegges hyllesten til Dublin og til irsk musikk, begge substanser preget av slit, klasseforskjeller, tvil og motgang, enten det handler om livsgrunnlag, skjøre framtidsdrømmer eller selve kjærligheten.
Byer som Dublin klinger gjerne av en helt egen form for melankoli, og den lyser sterkt i fortellingen om støvsugerreparatøren som loffer rundt som gatesanger med knust hjerte, som så konfrontere sin egen kjærlighets tilbakeslag og en musikalsk oppvåkning.
Musikken spiller hovedrollen i «Once», ikke som en serie utbasunerte handlingsdrivende sanger, men som et allestedsnærværende følge fra et stort musikalsk ensemble som også kler de ulike rollene. Finske Jakob Höglunds regigrep og koreografi lar musikken være limet gjennom sømløse og imponerende skifter, hvor skikkelser og scener nærmest umerkelig glir over i hverandre, og hvor sangene blir hjerte og puls snarere enn transportetapper.