Sørvestlandsbanden er i byen

- Han nøler. Noe så jævlig og. Han er helt utrolig på nøling. Men for en propellaktig, masete fyr som meg er det godt å ha en kontrast.

Dette sier Tore Renberg, forfatter og sprellemann. Torsdag kommer han til Oslo og Rockefeller for å opptre sammen med Frank «Tønes» Tønnesen, artist og treging. De lover drøs, rolls og Metallica på norsk.

- Om vi har noe til felles? Godt spørsmål. Det er kanskje det vi skal prøve å finne ut, sier Frank Tønnesen.

De to fant hverandre i høst, da Tore Renberg skulle markere utgivelsen av sin nye roman «Vi ses i morgen». Det ble fullsatt Stavanger Konserthus for Renberg og Tønes-showet, og nå gjentar de suksessen først på Rockefeller, så på Bølgen kulturhus i Larvik fredag denne uken.

- Kall oss Sørvestlandsbanden, sier Renberg.

Dårlig bevart hemmelighet

Frank Tønnesen fikk sitt store nasjonale gjennombrudd med sitt sjuende album «Son av Salve» i 2012. Etter nærmere 20 år som artist fikk han to Spellemannspriser, Målungdommens Dialektpris, en rekke andre priser, VG liste-plasseringer og terningkast opptil seks i alle de store avisene. Inntil da hadde han vært en dårlig bevart hemmelighet på Sørvestkysten, dyrket av blant andre Tore Renberg som en av landets store låtskrivere.

- Tekstene hans slår deg i svime. Han er den beste norske tekstforfatteren, mener Tore Renberg.

- Han har en språklig presisjon av litterær kvalitet, og en voldsom teft for å favne menneskelig atferd i kortformat. Jeg sammenligner han med de store epikerne - Dylan, Cave - i evnen til å skrive fortellinger i sangformat. Og han mestrer spennet fra det utrolig sårbare, triste og eksistensielle, til revyaktig tøys.

- Jeg har vært Tønes-fan siden jeg hørte «Te knes i drid» i 1995. Så har jeg gått og ventet på at han skulle lage et sekser-album. Men det har han jo ikke gjort, for å være ærlig. Det har vært slarkete og lite ambisiøst, før nå.

De nære ting

Selv er Tønes nettopp ferdig med sin årlige julerevy på hjemstedet Sokndal i Rogaland, når han skal på miniturne med Renberg.

- Han er ikke redd for å snakke. Så det er kjekt å være på scenen med ham, kommenterer Tønnesen.

- Selv om vi er veldig forskjellige typer, er det noe som matcher også. Han skriver lokalt om nære ting, det gjør jeg også, på mitt vis. Han har hørt på musikken min i alle år, jeg har lest bøkene hans etter hvert som de har kommet ut, men vi har ikke truffet hverandre før nå.

Det var altså sent i høst, da Tore Renberg ga ut sin 23. bok «Vi ses i morgen», at Renberg hadde fått nok av vanlige boklanseringer.

- Jeg kommer fra teaterbakgrunn, jeg har spilt i x antall mer eller mindre bra band, jeg har et performativt gen. Står jeg og leser opp, får jeg bare brukt 20 prosent av meg selv. Så jeg har lett lenge etter en mulighet til å bruke flere av mine talenter på scenen. Og etter «Vi ses i morgen» kom jeg til det punktet der ingen regler gjelder lenger for meg. Jeg har vært forfatter i 15 år, nå vil jeg gjøre et forsøk på å finne opp meg selv på ny. Jeg gidder ikke nok en lansering der forlaget inviterer på et glass vin. Jeg tenkte: Nå kjører jeg på med to timers show i Stavanger konserthus, med Frank Tønnesen som «special guest», forteller Renberg.

- Det ble populært i Stavanger, nå vil vi prøve det ut flere steder. Vi setter sammen et show med musikk, lesing og improvisasjon. I beste fall oppstår en ny form, det er et åpent rom, der vi kan gjøre hva vi vil. Vi kan synge Nick Cave på norsk, jeg kan skrive en sangtekst på direkten, på storskjerm.

Metallica på norsk

Til forestillingen har de oversatt to sanger, Metallicas «Nothing Else Matters» («Det som gje meining»), REO Speedwagons «Can‘t Fight This Feeling» (Eg må bare gje alt eg har nå»). Før jul opptrådte Tønes på Mono i Oslo, i en direktesendt konsert på NRK P2, med fire låter av Bob Dylan oversatt til hans egen Haua-dialekt. «Girl From The North County» ble til «Jentå fra Helgeland», «Time Passes Slowly» til «Tio står stille». Nå spekulerer Tønes på å oversette et par Dylan-låter til, og spille dem inn for utgivelse.

- De Dylan-greiene kom spontant, da jeg ble bedt om å være med i Håvard Rems radioserie om Bob Dylan på P2. Jeg kunne ikke komme der og synge engelsk, det gjør jeg ikke lenger. Så Håvard Rem og jeg oversatte et par sanger. Det var noe jeg aldri før har tenkt at jeg skulle gjøre, men jeg oppdaget at det var veldig interessant og artig, det er som å oppdage teksten på ny. Låtene kom veldig nærme, på min egen dialekt ble de mer jordnære, mer rett fram enn jeg hadde trodd. Og en avveksling fra å sitte og gnure på mine egne ting.

Noen oppfølger til «Son av Salve» får vi vente på en stund til, varsler Tønes.

- Jeg holder på å lage sanger, jeg har et håp om å spille dem inn i løpet av året, men det blir ikke før til høsten i så fall. Det hadde sikkert vært lurt av meg å pøse på og gi ut noe raskt, men jeg må roe meg ned litt, være heime, komme opp med noe nytt å skrive om. Jeg må lage noe skikkelig.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no