– Sorgen er del av livet

LILLEHAMMER (Dagsavisen): – Jeg tipper de inviterte meg fordi jeg skrev en bok der hovedpersonen ønsker å bli til et tre. Men jeg har faktisk ikke spurt hvorfor. Jeg takket bare ja uansett, fordi jeg likte ideen om et Framtidsbibliotek, sier den prisvinnende sørkoreanske forfatteren Han Kang til Dagsavisen.

Hun er på Lillehammer for å delta på Norsk Litteraturfestival. Men i dag, lørdag, er hun å finne i Nordmarka i Oslo, som den femte av det som totalt skal bli hundre forfattere i Framtidsbiblioteket, en for hvert år fra 2014 til 2114.

Skjøre liv

Kunstneren Katie Paterson hadde ideen, og hittil har canadiske Margaret Atwood, engelske David Mitchell, islandske Sjón og tyrkiske Elif Shafak bidratt med hver sin tekst som skal ligge forseglet fram til 2114. Da skal de trykkes i papirbøker laget av trær plantet i Nordmarka.

– Umiddelbart syntes jeg det var en utrolig vakker idé, en invitasjon til å fundere over tid og natur og menneskeheten. Våre korte og skjøre liv. Men da jeg hadde skrevet ferdig teksten min, syntes jeg det var kjempetrist. Som om en viktig del av meg var borte. Det kom som en overraskelse på meg, den sorgen. Så jeg håper, håper virkelig sterkt, at det kommer til å finnes folk, og papirbøker, igjen om 95 år. At noen overlever, og kan bli vitne til det som ble skrevet i vår tid, sier Han.

Man Booker

Boka hennes med kvinna som ønsker å bli et tre, heter «Vegetarianeren». For den mottok Han Kang en av verdens høysthengende litterære priser, the Man Booker International Prize for Fiction, i 2016.

Plutselig ble Han Kang et kjent navn ikke bare i hjemlandet, som hyllet henne som den første koreaneren som har oppnådd så stor anerkjennelse, men også i Vesten, der flere av bøkene hennes nå er oversatt til flere titalls språk.

Det inkluderer norsk – «Levende og døde» kom i 2017, «Vegetarianeren» i 2018, «Hvit» i vår.

– Hovedpersonen i «Vegetarianeren» føler at vold er uløselig knyttet til menneskerasen, og at den eneste måten hun kan gjøre noe med det på, er å bli en plante. I hennes verden gir det fullstendig mening. Hun vil være fullstendig uskyldig, helt perfekt. Jeg ville forfølge den tanken til sin ytterste konsekvens, og slik stille spørsmål ved hva det vil si å være menneske. Hvilken mulighet har et menneske for å unngå vold i livet?

Mat er vold

Da mener Han Kang vold i vid forstand. Ikke utelukkende det vi normalt assosierer med ordet, som slåssing, overgrep og krig.

– Vi kan for eksempel ikke overleve uten å spise noe vi må ta livet av. Også om man er veganer må man ødelegge det man skal spise. Men jeg mener så klart ikke at vi faktisk kan bli planter selv, slik kvinna i «Vegetarianeren» utforsker. Vi må leve. Men boka byr ikke på svar til hvordan. Den stiller heller et spørsmål. Viser hvor langt man kan nå om man fikserer på en fast idé. Og hvilken sorg det kan påføre, sier forfatteren.

Sorg er del av livet

Både sorg og vold er viktige stikkord i forfatterskapet hennes. I «Vegetarianeren» sørger søsteren over hovedpersonens ønske om å fjerne seg fra verden, og undres om det har noe med faren deres ofte voldelige utfall mot dattera å gjøre.

«Levende og døde» handler om Gwangju-massakren i 1980, da et studentopprør ble slått blodig ned, for så å legges lokk på av myndighetene.

Og Han Kangs tredje bok på norsk, «Hvit», er en selvbiografisk utforskning av sorg med utgangspunkt i forfatterens egen søster, som døde like etter fødselen to år før Han ble født.

– Sorgen er del av livet. Vi må ta imot den, innlemme den, ikke late som at sorg er noe man skal helbredes fra eller som vi må «jobbe seg igjennom» for å komme uskadde over til den andre sida. I sorgen manifesterer de døde seg i de levende, og er med på å gi oss liv.

Død søster

I Korea er hvit sorgens farge.

– I «Hvit» skildrer jeg mange sorgritualer. For eksempel at jeg kontemplerer over hvite ting – ris, sukker, snø, alt mulig hvitt. Slik ble søsteren min del av meg. Og det hjalp meg som menneske, å ta henne med meg videre. Selv om jeg aldri kjente henne, hun døde to dager gammel, sier Han.

Merket av sorg

I «Levende og døde» skildrer hun en massakre som tok mange menneskeliv, og påførte mange familier sorg, men der ingen hadde lov å snakke om tapet og sørge offentlig. Boka har nådd et stort publikum særlig i forfatterens hjemland, siden det inntil nylig ikke var særlig mye informasjon å finne om hendelsene i Gwangju i 1980.

– Smerten er like stor, enten sorgen er offentlig eller privat. Vi må trå varsomt fram, det er det viktigste. Å anerkjenne hverandre som mennesker, som individer, og se hvordan vi henger sammen med hverandre. Jeg har ingen politiske siktemål med bøkene mine, intet ønske om å være talspersonen for noe som helst. Men jeg er opptatt av menneskene, av vår verdighet. Den må hegnes om, uansett hvilke traumer vi opplever, sier Han Kang.

Seremonien i Nordmarka finner sted lørdag klokka 10.30, med frammøte på Frognerseteren T-banestasjon klokka 09.45. Alle er velkomne på skogturen sammen med forfatter Han Kang, kunstner Katie Paterson og ordfører Marianne Borgen.