Sommervikar på kommentar

Hun ga ut fjorårets definitive sommerroman. Denne sommeren vender hun tilbake til Dagsavisen

– Jeg savnet å ha et format som ikke er en bok. Jeg har likt å skrive kommentarer tidligere. Og Dagsavisen er en god avis, jeg har jobbet der selv, sier forfatter Marie Aubert.

I fjor fikk hun en sommerhit med sin første roman «Voksne mennesker»: Om det subtile sosiale spillet mellom søsken og foreldre samlet på familiehytta.

I år kommer Marie Aubert tilbake til Dagsavisen som «sommervikar» blant avisens fredagsspaltister. Hennes første kommentar står på trykk i dag. Her tar hun opp overgrepssaken der utelivs- og medietoppen Gaute Drevdal nylig ble dømt til 13 og et halvt års fengsel for ni tilfeller av voldtekt og ett tilfelle av seksuell omgang med mindreårig. Dommen er anket. Drevdal var redaktør for avisen Natt & Dag, magasinet Smuglesning/Smug, pressesjef for Hovefestivalen, og har vært sentral aktør i Oslos klubb-, uteliv- og eventmiljø gjennom en årrekke.

Les kommentar: Makten og vanæren

Uformell makt

– Det er skrevet mye om Gaute Drevdal-saken allerede. Noe jeg har vært opptatt av, er hvordan uformell makt utspiller seg på arenaer der den formelle makten ikke er så synlig til stede. Hvilke mekanismer blir synlige da? spør Aubert.

– Blir du samfunnsdebattant nå?

– Si heller kommentator, smiler Aubert.

– Jeg har engasjert meg i debatten om rasisme, og i debatter om medier og kultur, som jo er mitt felt. Men mest er jeg interessert i folk. Hvordan vi oppfører oss og hva slags virkninger det har. En interessant del av Gaute Drevdal-saken er også hvordan en person ser på seg selv på en måte, men virker på en helt annen måte for andre, sier Aubert.

Lesersuksess

Marie Aubert kommer fra Fetsund, kaller seg «assosiert drammenser», bor i Oslo og jobber som informasjonsmedarbeider i forlaget Kagge. Hun er utdannet journalist, har studert litteraturvitenskap, og har jobbet som journalist i flere aviser, inkludert Dagsavisen.

– Etterrettelighet, saklighet og balanse er blant det jeg har lært av journalistikken. Men journalistikken er en helt annen måte å bruke språket på. Skjønnlitteraturen handler ofte om det du ikke sier, mens i journalistikken forteller du det du skal si. Fiksjonen vil ikke flyte inn i spaltene mine i Dagsavisen, understreker Aubert.

Hun debuterte i 2016 med novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem», som ble en kritiker- og lesersuksess, trykt i uvanlig mange opplag til å være en novelledebutant. I fjor fulgte hun opp med romanen «Voksne mennesker», som ble en enda større suksess. Den er gått i et opplag på nærmere 15.000 i Norge, er solgt for utgivelse til 10 land, og er nå ute i pocket. «Voksne mennesker» er allerede kommet ut i Sverige og Danmark til jublende anmeldelser i store medier.

ANMELDELSE: «Voksne mennesker» - elegant og skreddersydd fortelling

– Det har gått langt over all forventning. Utrolig gøy! Jeg får tilbakemelding fra folk jeg ikke kjenner og begynner å skjønne hvor mange som har lest bøkene mine. At jeg blir lest i mange land er helt vilt. Nå har «Voksne mennesker» kommet ut i Polen, der også blir den tydeligvis mye lest. Det dukker stadig opp Instagram-meldinger på polsk, forteller forfatteren.

Tidligere i år hadde hun skrivepermisjon, neste år trapper hun ned dagjobben for å skrive mer. Aubert er en møysommelig forfatter som bruker mye tid på tekstene. Novellesamlingen ble til over tre år, etter at hun vant en novellekonkurranse i tidsskriftet Vinduet. Etter det tok det tre år til før hun var klar med «Voksne mennesker», en roman på under 150 sider, som begynte som en novelle.

– Nå kikker jeg på noen ideer, men jeg er ikke helt i gang. Jeg skal skrive videre, men jeg vet ikke om det blir noveller eller roman ennå. Jeg skriver utrolig mange setninger og stryker nesten like mange.

PORTRETTET: Marie Aubert – skammens apostel