Kultur

Sommerens store B-film

En solid B-film som vil skremme vannet av deg.

Dagsavisen anmelder

4

THRILLER

«Crawl»

Regi: Alexandre Aja

USA, 2019

Alligatorer har levd på kloden siden dinosaurenes tid, og har knapt forandret seg de siste åtte millioner årene. I dag finnes over en million alligatorer bare i Florida; disse perfekte drapsmaskinene kan bli nærmere fem meter lange, og kan veie opptil 450 kilo. Et tjuetall personer har blitt drept av amerikanske alligatorer siden år 2000, og flere hundre har blitt skadet. De aller fleste i Florida, så da faller det seg naturlig at den franske sjangerregissøren Alexandre Aja har plassert sommerens store B-film i solskinnsstaten. Mens Aya forvandlet sin nyspilling av fiskeskrekkfilmen «Piranha» til en hedonistisk satire for ti år siden, er «Crawl» en straightere og mindre oppviglersk film. En tett, minimalistisk katastrofe-thriller laget på forholdsvis lavt budsjett, som fokuserer på to personer fanget i en kjeller sammen med flere aggressive alligatorer. Haley Keller (Kaya Scodelario, kjent fra «Maze Runner»-filmene) har akkurat fullført svømmetreningen da katastrofevarslene tikker inn på mobilen hennes. Florida er i ferd med å bli angrepet av en kategori 5-orkan, og hennes pappa Dave (Barry Pepper) har ikke gitt lyd fra seg. I et utslag av veldig dårlig dømmekraft bestemmer Haley seg for å tross alle advarsler og kjøre innom faren for å sjekke at alt er ok.

Alt er definitivt ikke ok. Bilen hans står parkert utenfor deres gamle familiehjem, som nå er beslaglagt av banken. En påminnelse om bedre tider, før foreldrene skilte seg og Haley mistet kontakten med den stadig mer alkoholiserte faren. Inne i huset finner hun pappas trofaste hund Sugar, og bankelyder kommer fra krypkjelleren. Og der ligger pappa Dave, med brukket ben og stygge bittskader. Angrepet av en hissig alligator. Og der har du hele konseptet: far og datter er fanget innerst i en klaustrofobisk krypkjeller, mens orkanen stormer utenfor. Beveger de seg forbi vannrørene står en aggressiv alligator klar til å angripe dem. Blir de værende i kjelleren vil de snart drukne.

«Crawl» bygger opp et virkelig intenst spenningsnivå, som plasserte undertegnede i helspenn i nærmere nitti minutter. Slett ikke så ofte det skjer. La gå at jeg allerede har et anstrengt forhold til alligatorer og krokodiller, og har møtt dem på nært hold. Alexandre Aja melker denne situasjonen for alt den er verdt; vannstanden i krypkjelleren øker, orkanen blir mer voldsom og alligatorene blir stadig flere. Selv om handlingen i hovedsak utspiller seg på en location med to personer og en hund virker «Crawl» på ingen måte som en sparebluss-produksjon.

Spesialeffektene er solide, de dataanimerte alligatorene er veldig troverdige, mens de stygge bitt- og bruddskadene er ubehagelig overbevisende. Alligatorene er ikke skildret som noe annet enn aggressive dyr, og i motsetning til så mange andre filmer i sin stil er de verken særlig utspekulerte eller sjenerendeintelligente. Men de er oppriktig truende, og uhyggelige. Filmen kommer opp med en høvelig plausibel forklaring på deres aggressive oppførsel, men i kjent stil kjenner ikke Alexandre Aja helt sin egen begrensning. Originalmanuset til «Crawl» utspilte seg utelukkende i krypekjelleren, men Aja har «åpnet opp» historien litt, og scenene mot slutten presser troverdigheten farlig nære bristepunktet. Folk pådrar seg skader som hadde vært i meste laget i en «Itchy & Scratchy»-tegnefilm, og det blir stadig vanskeligere å tro at noen ville ha klart å overleve blodtap og infeksjoner – for å ikke snakke om holde seg ved bevissthet. Men det er litt av moroa med filmer som dette, antar jeg. Dessuten hyggelig å se en sjangerfilm med en hund som oppfører seg veloppdragent hele veien og ikke plasseres i unødig fare.

«Crawl» minner en del om hai-thrilleren «The Shallows» (2016); som også var en tett thriller som utspilte seg på en location med få skuespillere. Den typen effektiv, solid B-film som sjeldent produseres i disse dager; som er unnagjort på under nitti minutter, ikke prøver å være noe mer enn den er og nøyer seg med å være en veloljet spenningsmaskin. Noen ganger er det enkle mer enn nok.