Solveig med en twist av Sewali

- Det er sykt skummelt, bryter hun ut når hun får spørsmål om hvordan hun ser på å skulle gå inn i rollen som selveste Solveig i «Peer Gynt» på Nationaltheatret til høsten.

For det er Amina Sewali som skal bekle rollen som den fagre Solveig, som venter både vinter og vår på at Peer skal vende tilbake fra sine sprell.

Det er Ibsen, det er Grieg og det er Nationaltheatret, og det tar Sewali godt innover seg når hun går oppover trappene i det gamle byggverket, der det henger bilder fra teaterforestillinger langt bak i tid tett i tett på veggene. Allerede 9. august inntar den uvanlige versjonen av Ibsens klassiker Nationaltheatrets hovedscene.

- Hvordan ser du på det å ta for seg en gammel klassiker som Peer Gynt på en ny, moderne måte?

- Som å ha en brun Solveig, for eksempel? Det er fint å gi små gutter og jenter som ikke er etnisk norske der ute en mulighet til å se en teaterrolle som ligner på dem også. Det er stort for meg. Jeg googlet dette, og jeg tror jeg er den første med brun hud som spiller Solveig. Jeg har lurt litt på hvorfor. Men det er i alle fall et steg videre, sier Sewali.

Kanskje vil også flere unge går i teater, håper hun.

- Da jeg var liten og gikk i teater med skolen, var det ikke så mange som meg der oppe på scenen, sier hun.

Uoppnåelig kjærlighet

Hun er egentlig musiker, og parallelt med øving til stykket i høst, spiller hun inn plate, og er klar med en ny singel om to uker. Den er litt inspirert av «Peer Gynt».

- Den handler om en kjærligheten du leser om i bøker og ser på film og teater. Den uoppnåelige kjærligheten, ler Sewali.

- Hvorfor er den uoppnåelig?

- Jeg begynner nok å bli litt kynisk med alderen, men det er litt for perfekt i filmer og bøker. Det er mye jobb for å få det til, og mye man ikke ser. Vi trenger å bli minnet på det, sier Sewali.

Da Nationaltheatret la fram sitt høstprogram i går, påpekte regissør Alexander Mørk-Eidem at så vidt ham bekjent har ikke «Peer Gynt» vært satt opp på hovedscenen uten Griegs musikk. Som Solveig får Sewali bidra musikalsk i stykket. Her blandes Grieg med nye elementer og en dash av musikken til Sewali. Solveig skal nemlig synge på talkshowet Skavlan, der handlingen i stykket finner sted.

- Dette blir en Peer Gynt med en skikkelig twist, ler Sewali.

Tålmodigheten

Hun har som de fleste lest «Peer Gynt» på skolen og sett et par forestillinger.

- Men ellers har jeg ikke hatt et veldig sterkt forhold til Solveig. Men hun er et utrolig symbol på kjærligheten og tålmodigheten, sier Sewali.

Men Mørk-Eidems versjon av Solveig er en sterkere og mer moderne Solveig, forteller hun.

- Jeg sier ikke at hun har vært svak før, men hun har fått en stemme og en psyke som jeg ikke har sett før. Hun får snakke for seg og forklare den tålmodigheten hun har og hvor den kommer fra, sier hun.

- Hva kommer tålmodigheten av?

- Det er litt som den kjærligheten vi ser i Romeo og Julie. Kanskje det blir sånn når man ikke får sees og kjærligheten bygger seg opp i hodet, sier Sewali.

Klassikerne

Det er noe spesielt med de gamle klassiske stykkene, mener Sewali.

- Det er tida de ble skrevet i, og at man fortsatt kjenner seg igjen i temaene kjærlighet, død og livet. Det er nasjonalskatter. Kvalitet er kvalitet, sier hun.

Sewali forteller at hun kan kjenne seg litt igjen i Solveig, men ikke helt.

- Jeg skulle ønske jeg var så tålmodig som hun er. Jeg ser noen kvaliteter i henne som jeg skulle ønske jeg hadde. Samtidig tilfører jeg henne noe av musikken min og personligheten min. Jeg klarer ikke sitte stille. Ting må bli gjort, og jeg liker å gjøre ting på egen hånd. Jeg venter ikke, sier hun.

Og det vises i musikerkarrieren hennes, der hun gjør mye for egen maskin.

- Musikk er det jeg alltid har gjort, siden jeg var tre-fire år. Men dette er det første virkelig store teaterstykket jeg får være med på, og jeg har veldig lyst til å utvikle meg i teaterverdenen. Jeg har begynt å lese masse bøker. Jeg skal gjøre dette ordentlig, sier Sewali.

Hun får frysninger når hun snakker om at det er selveste Nationaltheatret hun skal innta om noen måneder.

- Jeg gleder meg som en unge. Hardt. Sånn skikkelig.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no