Snipp, snapp, dragesnute...

Fansen kan rase så mye de vil over siste sesongen av «Game of Thrones», for maken til forventninger, engasjement og reaksjoner som denne TV-serien har skapt har verden aldri sett. Det er bare å gratulere HBO med suksessen.

Etter 73 episoder av en episk, lang og dyster, og dørgende kjedelig og sjokkjagende spekulerende fantasyserie er punktum satt for «Game of Thrones». Historien om kampen mellom sju riker om makten, den ettertraktede jerntronen i Westeros er over, men hvordan maktkampen til sist endte skal være usagt – av hensyn til de få som enda ikke har sett de siste episodene, og kommende generasjoner TV-seere. 

Det siste der var en spøk, tida går så uendelig fort i TV-universet. Fjernsynet er fortsatt blant et flyktig massemedium, særlig nå som det lages nye serier i ekstremt høyt tempo. Det er alltid noe nytt å sjekke ut, og noe gull vil garantert dukke opp blant all gråsteinen. Selv TV-serier med klassisk-stempel har ekstremt kort levetid, i forhold til annen populærkultur, som bøker og musikk. 

Suksessen HBOs fantasy-produksjon har hatt er likevel historisk. «Game of Thrones» er verdens største TV-fenomen. Dette må jo være den mest omtalte TV-serien gjennom tidene, den er den mest illegalt nedlastede, den har vakt debatt for måten den har brukt sadisme og misogynisme som spekulativ underholdning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

«Game of Thrones» har gjort Kristoffer Hivju til en stor stjerne. Et høydepunkt i sesong åtte er når Tormund Giantsbane forteller hvordan han gjorde seg fortjent til navnet sitt.

«Game of Thrones» har gjort Kristoffer Hivju til en stor stjerne. Et høydepunkt i sesong åtte er når Tormund Giantsbane forteller hvordan han gjorde seg fortjent til navnet sitt.

 

Og da serieskaperne fjernet disse ingrediensene fra handlingen, begynte mediene å omtale skikkelsene i serien som om de var faktiske personer som fortjente enda en artikkel, og så enda en. «Game of Thrones» vil kanskje bli husket for den gigantiske TV-produksjonen den var, et svært kostbart og risikabelt nær tiårig prosjekt satt i gang da ingen hadde våget å lage en live action TV-serie basert på mørk fantasy før, og som har kostet et hundretalls millioner kroner per sesong.

Den har inkludert en enorm stab, skapt store stjerner av skuespillere du aldri hadde hørt om før (pluss Sean Bean), og blitt spilt inn på flere kontinenter. Serien har bydd på det beste TV har å by på – rystende og episke opplevelser (Night King og gjengen), men også det mest banale (altfor mye drepende kjedelig dialog og «intrigemakeri» og etter hvert – svarte hull av noen logiske brister).

Fantasybølgen har akkurat begynt: Nå ruster TV-bransjens mektigste seg til kamp om fantasytronen

Det er teit å påpeke logiske brister i en TV-serie befolket av minst to hekser, tre drager, syv adelsfamilier og en horder av levende døde i det fiktive middelalderriket Westeros (som ingen har vært vestenfor). De negative reaksjonene fra fansen har dessuten handlet om hvordan det har gått med helter og heltinner, snarere enn logikk og realistisk handling.

Hæren av skuffede seere vokser visst dag for dag. «Game of Thrones» er like fullt den eneste TV-serien som kan være borte fra skjermen i to år, for å så knuse seerrekorder fra første sesongpremiere. Og da serien forlot skjermen for drøyt to år siden, var det med menneskenes usikre møte med en dødelig trussel som cliffhanger. Fortsettelsen skulle by på dramatiske bataljer vi ikke hadde sett maken til, lovte serieskapere og skuespillere i forhåndshypen, her var slagscener som krevde at noen episoder var spillefilmlange.

Så sørget serieskaperne for å bruke opp mye av kruttet midtveis, og leverte en siste episode som for fansen som tørstet etter mer nådeløst mørke, åndeløs spenning, umenneskelig råskap og mer sadisme, må ha framstått som litt av et antiklimaks. Dette siste kapittelet i «Game of Thrones» er skreddersydd for å skape følelser av vemod og savn- kanskje for akkurat denne historiens skyld, men også med tanke på det potensielt store publikummet som sitter igjen med en tomhet de vil fylle med de tre avleggerne til «Game of Thrones» som HBO er i gang med å lage.

Så hva skal du se nå? Et dypdykk i serieflommen

Mange fans er sure og skuffa. En halv million TV-seere er så opprørt at har underskrevet kravet om at HBO spiller en helt ny sesong åtte, som gir dem handlingen de vil ha. Hvilken handling det er, er det ingen som vet. Skal alle gjøres til lags, må HBO lage om sesongen cirka en halv million ganger. Bak kampanjen står fans som har tatt eventyret svært alvorlig, og som har misforstått selve fan-rollen.

Dagens TV-seere er kanskje vant til å få servert populærkulturen sin som de vil, de vil øyensynlig heller ha underholdning som er produsert med fokus på å tilfredsstille dem, ikke som byr på opplevelser som berører et helt spekter av følelsesregisteret.

Les også: Anmeldelse: «Game of Thrones»: Stille før vinterstormen

Misnøyen er ikke bare fansens skyld. Det har noe med underholdningsbransjens franchise-syndrom å gjøre. Produsentene av populærkultur er også blitt stadig mer oppsatt på å gi publikum akkurat hva de vil ha. Denne kardinaltabben har selv NRK begått, den gangen statskanalen var så ivrige etter å holde på «Himmelblå»-suksessens rekordpublikum at de inviterte fansen til allmøter flere stedet i landet, hvor folk kunne fortelle hva akkurat DE ville skulle skje i neste sesong av serien. «Himmelblå» hadde svært høye seertall i tre sesonger. Det er fortsatt interessant å få høre hva norske manusforfattere synes om denne formen for publikumsfrieri fra NRK – vår største produsent av historier i TV-serieform. Det har vel aldri kommet fram.

Skal historiene våre, også i populærkulturen, lages bare for å tilfredsstille blir den forutsigbar og overfladisk. Ekte fans tåler å bli skuffa, det vi ikke trenger er mer forflating. Er man veldig skuffa, skrur man av. Vi har allerede bokuniversene og TV-serier som lages for å kun gi umiddelbar og enkel tilfredsstillelse – den føljetongbaserte kiosklitteraturen og såpeoperaene.

Les også: Irriterte fans måtte vente på å få se første episode

Protestkampanjen mot «Game of Thrones», sesong åtte, forteller om et publikum som ikke er vant til å føle skuffelse, savn og vemod foran skjermen. De reagerer med sinne. Kanskje er de ikke engang vant til å bli fortalt historier, men vant til å få bestemme slutten på fortellingen selv, som i vår tids dataspill. De som vil ha en annen slutt på drage-eventyr fra middelalderen bør heller kanskje se «Dragetreneren»-filmene.

Eller vente på forfatter George R.R. Martins neste bok i «A Song of Ice and Fire», som visstnok er enda råere i skildringene av menneskelig råskap og livet på bordell, i tillegg til at hans opprinnelige fantasyunivers byr på et enda større persongalleri enn TV-versjonen har inkludert.

«Well played», HBO. Nå kan dere dra ut i verden, bruke suksessen og alle pengene dere har tjent til å dra ut i verden og finne fortellingen som kan bli den neste «Sopranos» eller «The Wire».

Peter Dinklage har vunnet en Golden Globe og to Emmy-priser for rollen som Tyrion Lannister, og det er helt fortjent. Nå melder amerikanske medier at sesong åtte er for dårlig til at serien kan vinne flere TV-priser.

Peter Dinklage har vunnet en Golden Globe og to Emmy-priser for rollen som Tyrion Lannister, og det er helt fortjent. Nå melder amerikanske medier at sesong åtte er for dårlig til at serien kan vinne flere TV-priser.