Kunst

Snart kan du kopiere Sinnataggen

Ved årsskiftet går opphavsrettighetene ut for Gustav Vigelands skulpturer. Vigeland-museet bør være de første til å utnytte dette kommersielt, mener rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen.

Reglene er slik at åndsverk er beskyttet hele kunstnerens liv og 70 år etter kunstnerens død. Etter det er det i prinsippet lov til å produsere kopier av verket uten å betale vederlag og uten å be om tillatelse.

Dette betyr at det etter nyttår er lov for hvem som helst å lage sin kopi av kjente skulpturer som Sinnataggen og Monolitten. Det var NRK Østlandssendingen som først omtalte at opphavsrettighetene til Gustav Vigelands skulpturer går ut ved årsskiftet.

Vigelands skulpturer er ikke den eneste kunsten som er nær å miste beskyttelse fra åndsverksloven i nærmeste framtid.

- En av de mest kjente norske kunstnere hvis verk faller i det fri de nærmeste årene, er Edvard Munch, der rettighetene går ut i 2015, sier Harald Holter, leder av BONO, opphavsrettsorganisasjonen på billedkunstområdet.

Oslo kommune har jobbet med å sikre seg varemerkerettighetene til de mest kjente bildene til Munch.

Kan tjene penger

Nå har også Vigeland-museet tatt grep og søkt om varemerkeregistrering for de mest kjente skulpturene, for å kunne ha en viss kontroll over bruken av dem. En slik registrering varer i ti år.

- Dette er en todelt sak. Det handler om å beskytte Vigelands kunst, men også om muligheten til å utnytte dette kommersielt. For så vidt er det ingen endring fra hvordan vi driver i dag, nemlig at vi både beskytter kunsten og at vi for eksempel selger krus med Vigelands-motiver på, sier Vigeland-museets leder, Jarle Strømodden.

Saken har vært framstilt som om Vigeland-museet frykter massivt misbruk av skulpturene, men dette er noe overdrevet, mener Strømodden.

- Vi ønsker i den grad det er mulig en beskyttelse av kunsten og å videreføre vårt ansvar med å forvalte den historiske arven Vigeland representerer. Men vi ser også at det er et økonomisk potensial her. Det er heller ikke gitt at det er vi som skal produsere eventuelle produkter for salg. Min personlige mening er at vi kanskje kan inngå samarbeid, sier han.

Søknadene er sendt til Patentstyret og ligger til behandling der. For å få registrert et varemerke, må det man registrerer ha et særpreg, og den som søker må definere hvilke tjenester varemerket skal være registrert for. Eneretten gjelder bare i næringsvirksomhet og ikke til privat bruk.

Jesus på nøkkelring

Rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen mener det er et stort kommersielt potensial i Vigelands skulpturer som Vigeland-museet nå bør være raskt ute til å benytte seg av.

- Når turistene har sett fantastiske skulpturer og så kommer til en butikk der det er mulig å kjøpe med seg små kopier, så vil nok mange kjøpe med seg det hjem. Vigelandsparken vil kunne få en ganske stor omsetning som kan være veldig bra for å utvikle parken videre og kanskje til og med bidra til at de får realisert prosjekter som de ikke har hatt råd til før, sier han.

Blindheim peker på hvordan dette er utbredt og fullt akseptert i mange land:

- Bare se hvordan det er i Vatikanet, der du kan få kjøpt Jesus og Maria på nøkkelringer. Jeg husker jeg var i Firenze i den store, flotte kirken der. Jeg sto en halvtime i kø for suvenirer i kjelleren.

Blindheim mener det er marked for å selge små versjoner av Monolitten og Sinnataggen.

- Helt klart. Derfor er det best at museet nå gjør det selv og at det får satt opp salgsboder inne på området. Det er penger i dette, og det vil være andre som vil utnytte det hvis ikke Vigelandsparken gjør det, sier Blindheim.

Han mener man ikke skal være så redd for å utnytte kunst kommersielt.

Noen grenser

- Se på Operaen, hvordan taket er en turistattraksjon. Der også burde det vært en nipsbod. Dette bidrar til mer markedsføring, sier Blindheim.

Selv om hvem som helst kan kopiere skulpturene, er det noen grenser for hvordan man får lov til å framstille verkene.

- Selv om kunstverkene faller i det fri 70 år etter utløpet av kunstnerens dødsår, er de ideelle rettighetene evigvarende, altså de moralske rettighetene. Dette er omfattet av åndsverksloven og går litt forenklet ut på at ingen kan benytte verkene på en måte som er krenkende for kunstneren eller verkets anseelse eller egenart. Hva som er krenkende, er en vurdering som domstolene vil måtte ta, og Kulturdepartementet kan nedlegge forbud mot den typen bruk av verket, forklarer Harald Holter i BONO.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen