Snart er det klart for kunstoppvask

- Både samfunnet og kunstfeltet i 2014 har endret seg markant. Den offentlige kunsten i dag krever en kommunikasjonskompetanse som utfordrer de ressursene vi har. Kunst og kommunikasjon har alltid hengt sammen, men dette er blitt radikalisert fordi offentligheten er endret, sier leder for KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, Svein Bjørkås.

Det er KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, som planlegger og gjennomfører de fleste kunstprosjekter til offentlige rom her til lands. Og KORO har det siste halvåret vært under lupen, da Rambøll på oppdrag av Kulturdepartementet og kulturminister Thorhild Widvey (H), jobber med en evaluering som skal være klar om en drøy måned.

Her skal Rambøll se på:

* Om mandatet til KORO er hensiktsmessig formulert.

* Om hvordan KORO fyller sin rolle som kunstprodusent, kunstformidler og kunstforvalter.

* Hvilke alternative måter man kan finansiere produksjon- og forvaltning av kunst i offentlige rom.

Les også: Opprørt over kunstkonflikt

Baird-konflikten

Kulturdepartementet avventer utredningen fra Rambøll, og mener det er for tidlig å si noe konkret om hva de tenker om framtidig finansiering og organisering av kunsten i offentlig rom:

- Utredningen vil gi oss et godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan produksjon av kunst i offentlig rom best bør organiseres og finansieres framover, sier statssekretær Bjørgulv Borgundvaag.

- Jeg tror ikke det er mulig å lage et system der det aldri oppstår konflikt, sier Hilde Skjeggestad, kunstner og medlem av det kunstneriske utvalget som sto for utsmykkingen av Regjeringskvartalets R6-bygning.

Det var her Vanessa Baird sine malerier ble så omdiskutert at det endte med at det tredelte kunstverket måtte deles opp, og det siste bildet ble hengt hos Kulturrådet. Det var også her at det noen år før ble konflikt da kunstutvalget besluttet å ikke invitere norske kunstnere til en utsmykkingskonkurranse.

Les også: Ønsker seg veggteppet fra Høyblokka

Kunstkonflikt

Mange ønsker seg kunst i offentlige bygg, men hva gjør man hvis kunsten blir noe helt annet enn det man trodde? Kanskje kunsten vekker ubehag? Kunst på bestilling i offentlig rom har de siste årene vist seg å være en utfordring. Selv om Vanessa Baird-saken er den som har fått mest medieoppmerksomhet, da representanter for Helsedepartementet motsatte seg kunsten de mente minnet dem om 22. juli-terroren, er det likevel ikke første gangen kunst i offentlig rom har skapt konflikt.

* Da Stortinget ønsket seg et monument over kong Christian Frederik i anledning grunnlovsjubileet, trakk deler av kunstutvalget seg da det var uenighet om monumentet måtte være en figurativ statue eller ikke.

* Det vakte også oppmerksomhet da en Tori Wrånes-skulptur, som ble laget til en barnehage i Kristiansand, ble avvist. Skulpturen «Fantasihjelm» er egentlig av et barn med fantasier strømmende ut av hodet som en boble, men flere mente at boblen så ut som et våpen. Skulpturen ble senere kjøpt av Sørlandets Kunstmuseum.

Regjeringskvartalet

Hilde Skjeggestad er en av dem som har blitt intervjuet av Rambøll i forbindelse med evalueringen, og i det nyeste nummeret av Kunstjournalen B-post skriver hun også en oppsummerende artikkel om hele prosessen med Regjeringskvartal-kunsten.

Selv om man nå setter en strek over det som har vært, er ikke alt som det skal være, skriver hun. Slik det er i dag kommer ikke kunsten i R6 til sin rett, slik det var planlagt, og det er trist at kunstverkene ikke er blitt tatt bedre imot, mener hun.

- Det er vanskelig å si hva som kunne vært gjort annerledes. Jeg har jobbet som konsulent for KORO siden 2002 og jeg har aldri opplevd noe som dette. Men det jeg har kritisert KORO for er at jeg mener forarbeidet kunne vært bedre, slik at brukerinstitusjonene var innforstått med hva som var kunstutvalgenes mandat og hvilken prosess de ble en del av, sier hun.

Minnesmerket

Leder for KORO, Svein Bjørkås, tror også at det alltid vil være interessemotsetninger innen kunst i offentlig rom.

- Men det er dét som gjør det interessant. Dette er et felt i stor vekst internasjonalt, og i ferd med at bli et av områdene som får mest oppmerksomhet, sier han.

KORO har også vært inni bildet i prosessen med nytt minnesmerke etter 22. juli.

- Når det er snakk om markering av minnesteder så er det viktig at synspunkter kommer fram, men det er også viktig at konfliktene eller motsetningene ikke bygger på misforståelser, fordommer eller urimelig maktutøvelse. Da handler det om å være dyktige på kommunikasjon. Der har vi store utfordringer, men vi er allerede i ferd med å vri på ressursbruken vår, sier Bjørkås.