Den høyreekstreme og antifeministiske bloggeren Eivind Berge fengsles ikke. FOTO: MAGNUS AAMO HOLTE/NTB SCANPIX

Slipper straff på grunn av gammel lov

Fordi Eivind Berge skrev at politifolk bør drepes på bloggen sin, og ikke på en plakat eller i et avisinnlegg, kan han ikke fengsles.

Årsak: Internett faller ikke under definisjonen av «offentlig sted» eller «trykt skrift» i den gjeldende straffeloven - som er fra 1902 (se faktaboks), fastslår Høyesterett. Oppfordringer til eller forherligelse av straffbare handlinger er bare straffbare når de framsettes offentlig eller distribueres i trykt skrift.

I går fastslo Høyesterett at den høyreekstreme og antifeministiske bloggeren Eivind Berge, som på sin blogg har oppfordret til drap på politifolk, dermed ikke kan fengsles.

 

Les også: Vil haste-endre loven

 

- Helt tullete

En ny straffelov, vedtatt i Stortinget i 2005, ligger klar. Her er definisjonen av hva som skal regnes som trykt skrift presisert til også å gjelde internett. Loven er imidlertid ikke trådt i kraft.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er ekspert på ytringsfrihet og IKT-rett, fastslår at Høyesterett må forholde seg til loven som gjelder i dag.

- Alle vil nok si, også Høyesterett, at det er helt tullete at handlinger på nett ikke regnes som begått offentlig. Høyesterett sier jo ikke at de ikke mener internett er offentlig, men at i straffelovens forstand er det ikke det, fordi den ikke er oppdatert, sier han.

Regjeringen har fullmakt til å implementere den nye loven.

- Grunnen til at den nye straffeloven ikke er trådt i kraft er ironisk nok at IKT-systemene i justissektoren er så prehistoriske at de ikke kan håndtere implementering av ny straffelov. Det er bare myndighetene og IKT-systemene som står i veien. Det er opp til regjeringen å sette den nye loven i kraft, sier Wessel-Aas.

 

Nettdebattanter overrasket

Flere samfunnsdebattanter og bloggere Dagsavisen har snakket med, stiller seg undrende til at Eivind Berges ytringer skal være straffrie.

- Denne dommen går helt på tvers av den rådende forståelsen av hva internett er og hva mange ser på som offentlig. Det høyesterett nå sier er på tvers av rådende holdninger. Det haster å få implementert den nye straffeloven, internett kan ikke være privat når det er så lett å spre og linke opp slik at mange leser det, sier Bente Kalsnes, blogger og digital mediekonsulent.

- Jeg er ikke jurist, men fra et rent fornuftsperspektiv framstår dommen som absurd. Ytringer på internett er trykt og mangfoldiggjort skrift. De kan potensielt nå ut til hele verdens befolkning til enhver tid og kan spres i langt større grad enn den typen medier som lovverket er myntet på. Det er ingen prinsipiell distinksjon mellom en blogg, en plakat slått opp på offentlig sted, eller en avisartikkel på Aftenposten.no, fastslår Klassekampen-journalist og blogger Martin Grüner Larsen.

 

Straffbare handlinger

Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus, mener Høyesteretts tolkning av loven er «dogmatisk», og viser til at en av dommerne var uenig i tolkningen.

- Det er vanskelig å forstå at det i 2012 ikke er regnet som å framsette noe offentlig når man uttrykker seg via nye medier som blogg og Twitter, sier hun.

Nordby Lunde mener vi ikke trenger en oppdatert lov, bare en oppdatert tolkning.

- Det fine er at dette er publisert på internett. Det forsvinner ikke uten videre, og kan forfølges når Høyesterett føler at det er på tide å gå inn i nåtida eller loven oppdateres. Den trenger ikke få tilbakevirkende kraft. På internett er alt nåtid. Oppfordring til drap og vold er straffbare handlinger, og handler ikke om ytringsfrihet. Det bør behandles deretter, fastslår hun.

 

Trege datasystemer

Mindretallet i Høyesteretts ankeutvalg mener dagens lovtekst kan tolkes slik at Berge kan fengsles for sine ytringer: at en blogg kan regnes som «trykt skrift» som er spredt til mange. Men flertallet fastslår at i arbeidet med den nye straffeloven har Storting og regjering fastslått at man trenger en ny lov fordi internett i dag ikke er omfattet. Uenigheten og uklarheten rundt hva som var lovgivers intensjon i 1902 er altså avgjørende, fastslår advokat Jon Wessel-Aas.

- Det er det som er viktig her: Vi snakker om å straffe noen. Og særlig i straffeloven er det et krav om klar lovhjemmel for å kunne gjøre det, sier han.

- Er dette et spark bak til regjeringen fra Høyesterett?

- Ja, det kan du si. De sier at det ikke er tvil om at dette er straffverdige ytringer. De sier jo indirekte at det er meningsløst at ikke straffeloven er oppdatert.

kultur@dagsavisen.no