Slår ring om kulturkritikken

– Den kulturjournalistikken som kulturfolket er mest opptatt av, den svinner hen. Kritikk spesielt. Hvordan kan vi da angripe det og styrke det? spør sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg.

I en kommentar 1. juli, etterspør han øremerkede midler fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til kulturjournalistikk, inkludert kunst- og teaterkritikk, ved å utvide pressestøtten og kanskje også omfordele noe av dagens pressestøtte. Bakgrunnen for innlegget var at Nordlys ikke var til stede med egne reportere under Festspillene i Nord-Norge, noe de vanligvis er.

– Ikke unikt

– Dette er ikke en situasjon som er unik for Nordlys. En ting som fikk mye oppmerksomhet var da VG sluttet med bokanmelderi. Anmeldelser og kunstkritikk vil aldri bli like mye lest som andre nyheter. Man må spørre seg hvordan man skal finansiere den.

– Media er under press og finansieringa er under press. Det vi ser er at flere og flere vil prioritere mindre krefter på kulturjournalistikk, fordi man vil forsterke det som går bra og ikke satse på det som ikke går så bra, sier han.

En fallitterklæring

Hilde Sandvik, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende og grunnlegger og sjefredaktør i Broen.xyz, tror ikke en statlig øremerking av kulturkritikk er veien å gå.

– Skal man være relevant må man også ha integritet. Den dagen mediene slutter å skrive om kultur, vil også integriteten tappes, mener Sandvik, som dessuten er styremedlem i Amedia-konsernet som blant annet eier Nordlys.

Sandvik mener man må se kulturjournalistikken i et langsiktig perspektiv.

– Man ser at folk strømmer til kunstutstillinger, til teatre, at folk leser flere bøker enn før, de ser mer filmer, går mer på kino – om man da skal si at mediene skal slutte å overvåke kulturen som stor økonomi ellers, det blir en fallitterklæring, sier hun.

– Jeg er spesielt engstelig for kritikken. Når man slutter å overvåke det som skjer på feltet kritisk, hvor skal da den kritiske samtalen skje?

Tror ikke på øremerking

Sandvik forstår imidlertid at redaktøren i Nordlys reiser debatten.

– Avisene er i en fortvilet situasjon. Men det er en sjefredaktørs eget ansvar å prioritere inn og ut. Jeg har stor sympati for redaktører i perioder som er krevende. Men nettopp i vår tid, er den gode kulturjournalistikken svært viktig. Det er kanarifuglen nedi gruven.

– Hvordan skal kulturjournalistikken og kritikken holdes i live økonomisk?

– Jeg tenker man må lage bedre journalistikk. Da jeg var kulturredaktør i Bergens Tidende, bestemte vi oss for å samle kulturkritikken hver fredag. Vi satset på formatet – og sakte utviklet vi en vane.

Har prøvd uten hell

Sandvik mener det er opp til enhver redaktør å ta sine valg.

– Sånn jeg har forstått det i konsernet, er ikke det noe pålegg til redaktørene om å kutte. Jeg mener at det å se mekanisk på klikk og så velge journalistikk ut ifra det, aldri har revolusjonert gode produkter. De gode produktene kommer uten at noen har etterspurt de. Jeg tror brukere er villige til å betale for den gode kulturjournalistikken. Noe annet tror jeg er en fallitterklæring.

Nitteberg på sin side mener man har prøvd.

– Jeg har jobba på nett i over ti år i Nordlys, og sett at uansett hvor mye man satser på kultur og kritikk, så har det lavere oppslutning blant lesere. Mediehus på mediehus i Amedia lykkes med brukerbetaling. Men kulturjournalistikk lykkes ikke i brukerbetalingen.

Bør se på kritikkstipender

Sandvik mener også institusjonene bør ta del i samfunnsoppdraget som kulturjournalistikken har, når mediene er i en presset periode.

– I den situasjonen mediene befinner seg i dag, så kan ikke de ta hele ansvaret for samfunnsoppdraget. Kultur er et dannelsesoppdrag, og det er et oppdrag som mediene ikke kan ta alene. Det er noen oppgaver i det journalistiske oppdraget som ikke nødvendigvis selger seg selv. Og der tenker jeg at man må tenke nytt. Man må tenke støtteordninger på ulike vis. Men statlig støtte for kulturjournalister er ikke veien å gå. Man må tenke alternative støtteordninger. Fritt Ord har ulike prosjekter. Det er andre typer midler. Ulike redaksjoner må bli flinkere til å lete etter ulike typer prosjektstøtte, mener Sandvik.

At det kan bidra til en fortsatt sterk kulturjournalistikk, har Nitteberg sine tvil om.

– Det må mer til enn det som finnes av støtteordninger. Vi skal undersøke nærmere hva stiftelser som Fritt Ord kan bidra med, men jeg tror ikke det monner alle kulturredaksjoner, hvis målet er å styrke den daglige kulturjournalistikken. Om man ønsker å bevare mediehus som er sterke i dag og som har autonomi til å skrive kulturjournalistikk, trengs det langt sterkere virkemidler for å bevare en sterk norsk presse som har styrke til å prioritere.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland er på ferie og hadde ikke anledning til å kommentere Nittebergs utspill.