Kultur

Slaget om de nye stemmene

Nye møtepunkter i regi av CODA-festivalen er viktig for kreativiteten, mener danser og for anledningen battledommer Hanna Filomen Mjåvatn.

CODA-festivalen kan lett fortoner seg som en arena kun for de store internasjonale forestillingene med tunge koreografer i sentrum. Men under overflaten syder festivalen av ulike uttrykk på tvers av sjangre og generasjoner.

Ett brennpunkt er arrangementet «1 vs. 1 house og experimental battle», en konkurranse eller «battle» i ulike urbane dansegrener arrangert av CODAyouth/CODAhaus i samarbeid med hip hop/streetdance-organisasjonen Soul Sessions Oslo.

– Jeg har prøvd å battle i experimental selv, så sent som i august i år, og det er veldig vanskelig. Men vi i crewet Seven to Seventy kom i hvert fall til andre runde, sier Hanna Filomen Mjåvatn og ler.

Nå er den erfarne samtidsdanseren en av tre dommere i Experimental-delen av battle-arrangementet, som også teller en House-del. I klartekst betyr Expreimental at alt er lov, og i dommerpanelet på Experimental-delen sitter, foruten Mjåvatn, franske Adrien Goulinet – i CODA-sammenheng med i Kader Attous «The Roots» i Bærum Kulturhus – og norske Christine «Chriz» Nypan som nylig ble medlem av New York-baserte MAWU.

– Det er kjempespennende å få være battle-dommer, både fordi jeg har battlet selv og vet hva det krever, og fordi jeg opplever at det er et tydelig møtepunkt. Slike møtepunkter er veldig voksende i miljøet, og det er riktig og bra timet av CODA-festivalen når de inngår slike samarbeid med andre deler av bransjen, sier Hanna Mjåvatn.

KOMMENTAR: Et rikt mangfold

– Har slike møtesteder vært et savn i miljøet?

– Jeg tror disse møtestedene har eksistert på flere områder før også, men mer under overflaten. Med CODA som arrangør blir det mer synliggjort, og alt som handler om å krysse og utfordre, og alt som handler om å åpne opp og få oss til å stille spørsmål, er viktig for kreativiteten, sier Mjåvatn.

Hun forteller at battles kan fortone seg svært varierende fra gang til gang, avhengig av hvem som kommer og hva som dukker opp.

– Det som er spennende med CODA er at de inviterer utøvere fra forskjellige grener til blant annet eksprimentalbattle. Som at jeg som samtidsdanser kan være dommer sammen med to hip hop-ere og se på nye dansere, unge dansere, etablerte dansere, i møter der man på forhånd ikke vet hva noe er, hva man får se, eller hva slags musikk som kommer.

Selv ble hun uteksaminert fra KIHO i 2006, og ble kjent for et større publikum da hun vant andre sesong av programmet «Dansefeber» på TVNorge i 2007.

Med andre ord var hun en del av den første bølgen med TV-overførte dansekonkurranser som skapte nettopp en urban dansefeber ved å sette mulighetene på kartet. Med ett drømte en hel generasjon om å danse.

– Jeg syns det henger litt igjen i miljøet fortsatt, selv om ekkoet har forandret seg noe. Nå er dette et konsept som folk er mer kjent med, men jeg merker jo at folk husker «Dansefeber», og at det fortsatt kan komme folk bort å spørre om jeg var med. Det er bare hyggelig energi, sier Mjåvatn, og peker på at miljøet har vokst betraktelig de siste årene.

LES OGSÅ: Drømmen om et hjem

– Nå er det «vanlig» å ha eget crew og vise hvem man er, og hva man vil gjøre. Behovet for å vise seg fram var nok her i 2007 også, men da var det ikke så mange muligheter. Nå er det derimot improvisasjoner, jams, mange scener og ikke minst festivaler som har poppet opp og som inspirerer unge kunstnere til å dele sine ting.

En av disse festivalene, foruten om CODA, er Tekstlab Scratch Festival i november, som Mjåvatn selv er en del av gjennom arbeidet ved scene/tekstlaboratoriet TekstLab i Oslo.

– TekstLab er en arena for utvikling av nye stemmer og konsepter til scenen. Vi jobber både med etablerte, nye og unge kunstnere. Jeg veileder blant annet ungdom som forsker i sine egne tekster og ideer, og har også et eget prosjekt – «egentlig ...» i TekstLab – som gjennom TekstLabs festival inviterer inn nye stemmer.

Hun har også fulgt interessert med på utviklingen av CODA-festivalen.

– Vi er en arena for nye og etablerte kunstnere, og særlig ungdom, hvor jeg jobber som veileder for at de skal kunne finne sin egen kunststemme. Jeg har også et eget prosjekt som en del av TekstLab og vi har en egen festival som inviterer inn nye stemmer, sier Mjåvatn, som også har fulgt med på CODA gjennom de siste årene.

– Som festival spiller Coda en stor rolle. Den er blitt veldig etablert og jeg opplever at CODA forandrer seg etter hvert som tida går. Det er en viktig festival.

Mer fra Dagsavisen