Skyter mot regjeringens frihetsreform

- Regjeringen har definert det frie med å være økonomisk fri. Det virker mer som om regjeringen skal ha økonomisk frihet, ikke kunstnerne, sier Hooman Sharifi.

«Kunst er politikk» er mottoet til Sharifis dansekompani Impure Company som inntar Dansens hus denne helgen. Kompaniet er bygd på formålet å produsere scenekunst med samfunnsengasjert og politisk innhold. Selv om Sharifi nylig er blitt leder for det nasjonale samtidskompaniet Carte Blanche, som har fast plass på statsbudsjettet og med det regnes som en av Norges kulturinstitusjoner, er han lite redd for å kritisere regjeringen, og den nye kulturpolitikken.

Kunst og business

- Carte Blanche er glad for at våre prosjekter ble hørt, og at vi fikk det vi ba om i budsjettet nå. Men vi må stille oss noen spørsmål, i vårt samfunn med god økonomi og alle muligheter. Jeg har vært i Brasil der 10 prosent av pengene fra all business skal gå til kunst. Da har staten gitt ansvaret til noen andre. Hva skjer da når økonomikrisen kommer? Da faller kunstverdnen pladask, sier Sharifi.

Han er opprinnelig fra Iran, og kom til Norge som fjortenåring i 1988, alene som asylsøker. I 2000 etablerte han kompaniet Impure Company, som har reist rundt internasjonalt og bygd seg opp et navn. Når han nå har tiltrådt som kunstnerisk leder for Carte Blanche tar han fortsatt med seg aktivisten i seg, og de samme spørsmålene som han stiller når han jobber med Impure Company.

Aktivist hver dag

- I Carte Blanche må vi stille oss spørsmålene hvordan vi skal kommunisere, hva er ansvaret til institusjonen, og kanskje også det farlige spørsmålet: Hvorfor skal vi få så mye penger? Det er bedre at vi stiller disse spørsmålene enn at andre gjør det, sier Sharifi. I yrket sitt er han aktivist hver dag, mener han.

- Drar vi til enkelte andre land får man ikke lov til å danse. Det er forskjell på dans og demonstrasjonstog, man kan diskutere hva som er mest funksjonelt, men motstanden og aktivismen må eksistere i mange plan, sier han.

I dag innleder kulturminister Thorhild Widvey (H) på Kulturrådets årskonferanse. Årets tema er kunst og penger, og regjeringen har vært krystallklare på at de ønsker mer private midler inn i norsk kulturliv. Maktspredning og frihetsreform er de nye buzzordene i norsk kulturpolitikk. Sharifi har selv vært en del av norsk kulturliv i lang tid og har jobbet i det frie feltet med både dans og teater.

Alltid fri

- Det de sier om å frigjøre kunstverdnen, forstår jeg ikke. Jeg har alltid følt meg fri, jeg. Hva mener de med ordet fri? Er det å starte samarbeid med private i et land der vi ikke har noe kultur for det? Skal vi ha forestillinger som åpner med kommersielle elementer? Det er utydelig hva de vil. Kutter Høyre i kulturen fordi de samarbeider med et parti som mener at kulturen ofte er imot dem? Vi er ikke vant med slike samfunn, sier Sharifi.

Dans som aktiviserer

«Every order eventually looses its terror» har Oslo-premiere på Dansens hus i morgen. Her har Sharifi og Impure Company tatt utgangspunkt i temaene ritualer, kjærlighet og selvofring, og hva det vi si å være aktivist i dansen.

- Dans okkuperer offentlig rom, så den har en funksjon sånn sett. Men jeg tenker at dansen, som ikke har det verbale språket, også skaper et rom der oppfattelsen kan oppstå. Det er et språk der som man må lete etter. Det rommet er interessant, for det er der man blir aktivisert, sier Sharifi.

Den nye retorikken

Gjennom dansen forsker Sharifi og Impure Company på språk og ordenes betydning. Han er bekymret over språkutviklingen i samfunnet.

- Den nye regjeringen bekymrer meg personlig. Min bekymring er at ekstremisme vekker ekstremisme. Det er noe med språket vårt som forandrer seg nå. Vi har en kulturminister som ikke kjemper for det hun er minister for. Vi har en retorikk som vi ikke har hatt før. Vi har et land med potensial til å få til det utrolige, men det føres en slags krisepolitikk, sier Sharifi.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no