«Blant de fremste av dagens essayister», mente The Guardian: Siri Hustvedt (58), som gjerne kaller seg norsk-amerikaner.

Skuffet over det norske valget

- Jeg ble skuffet over å høre om resultatet av det norske valget. Svært skuffet, sier Siri Hustvedt. I høstens samling av essays skriver hun blant annet om sin norske bakgrunn.

- Mitt politiske ståsted er ingen hemmelighet. Jeg er motstander av enhver form for «politics of otherness», sier Siri Hustvedt.

Hun er best kjent for norske lesere som romanforfatter, sist med «Sommeren uten menn» (2011). Nå er hun ute med «Livet, tanken, blikket», den norske utgaven av sin siste essaysamling, som fikk The Guardian til å kalle henne «blant de fremste av dagens essayister».

Det er en omfattende samling som tar for seg billedkunst, moderne hjerneforskning, Freud og psykoanalysens forhold til litteratur, blant mye annet. Det tar også for seg Hustvedts norske familiebakgrunn, i den delen av boka som heter «Livet», hvor man blant annet finner essayet «Noen betraktninger om Skandinavia». Her skriver hun om innvandring, språk og identitet, og fastslår: «Akkurat som likesinnede over hele verden, gjør høyresidens politikere i Skandinavia seg skyldige i å tenke ut fra oss og dem, i å utnytte uvitenhet og frykt, for å kunne opprettholde en fiksjon om ‘nasjonen‘».

Essayet avsluttes med et ønske om at begrepet vil «stå som et tegn på inkludering, ikke ekskludering».

Dette ble skrevet i 2005, og vi møter Hustvedt morgenen etter det ble klart at Norge nå får en «historisk høyrevridd» regjering.

 

Ser Norge utenfra

- Nå er jeg bare en besøkende. Mine innsikter er utenfra, understreker Hustvedt som engasjerte seg for gjenvalg av Obama under fjorårets valgkamp i USA, sammen med mannen, forfatteren Paul Auster.

- Men det kan virke som om valgresultatet er en slags forsinket reaksjon på de grusomme hendelsene 22. juli. Man skulle tro at en sånn hendelse ville skape et enda større ønske om å omfavne alle deler av norsk samfunn og kultur i sitt relativt nye etniske mangfold. Men det ser ikke ut som om det har skjedd, kommenterer Hustvedt.

 

Norske foreldre

Hustvedts mor kom fra Mandal i Vest-Agder og utvandret til USA som ung. Hustvedts far var født i USA av norske immigranter. I flere av essayene skriver Hustvedt om følelsen av å være innvandrer, det å være en del av en kultur, og bo i en annen. Hustvedt har selv bodd i Norge og gått på gymnas i Bergen, hun snakker norsk med perfekt bergensaksent, men foretrekker å uttrykke seg på engelsk - «ordforrådet mitt er stoppet opp, jeg må lete etter ord, jeg høres barnslig ut på norsk», sier Hustvedt.

- «Oss mot dem»-retorikken er basert på frykt. Det ser vi også i USA. Vi har vår egen dramatiske oss mot dem-politikk. Jeg får 50 mailer hver dag nå for tida, om hvordan høyresiden i USA vil stenge ned amerikansk politikk, sier Hustvedt.

 

Avhengighet

- Frykten for «de andre» handler om avhengighet, en idé om å vende tilbake til barndommen, der staten får en slags morsrolle, i noen av disse amerikanske høyreving-fantasiene. Politikken til president Bush var basert på frykt for «den andre». Men hva eller hvem som er «den andre» endrer seg hele tida, poengterer Hustvedt.

- På midten av 1800-tallet var det en sterk anti-innvandrer-stemning i USA, da var den rettet mot irske, franske og italienske innvandrere. Det handlet ikke om mørk hud, «den andre» skapes på mange måter. Det kommer fra en universell stammetenkning - hvem er lik meg, hvem er ikke lik meg? Sånn gjør man med mann og kvinne også: «De fundamentale forskjellene mellom mann og kvinne», «de fundamentale forskjellene mellom oss og de andre» - vanligvis er disse skillene på langt nær så store som de blir framstilt som i paranoid politikk, fastslår Hustvedt.

 

Innvandrerdebatt

Hustvedts far var professor i skandinaviske studier ved St. Olafs College i Minnesota, og var aktiv i de norsk-amerikanske miljøene i Midtvesten.

- Faren min kom fra en immigrantkultur, det ble hele livet hans. Som akademiker studerte han norske innvandrermiljøer, der foregikk de samme debattene som i alle innvandrermiljøer - nå er det kanskje somaliske og irakiske, da var det norske: I hvor stor grad skal vi holde på den gamle kulturen, i hvilken grad skal vi gå inn i den nye kulturen? Norsk-amerikanerne spurte seg selv: Skal vi lære barna våre norsk eller ikke? Skal vi gi barna våre norske eller amerikanske navn?

- Siden jeg skrev dette, er Norge blitt rikere. Det merker jeg når jeg er her. Den norske økonomien er en boble, ikke som i en boble som vil sprekke, men en boble som isolerer Norge, gjennom oljepenger, og velferdsstat-modellen, der man sparer for framtida. Så er det jo en diskusjon om dette også isolerer Norge fra omverdenen, sier Siri Hustvedt.

bernt.erik.pedersen@dagsavsen.no