Nyheter

Skriver om innvandrerkvinners skam

Innvandrerkvinner må selv gjøre opprør mot undertrykkende tradisjoner. Det mener norsk-iranske Mina Bai, som har skrevet underholdningsroman om en ung iransk kvinnes jakt på kjærlighet i Oslo.

- Opprøret må komme fra kvinnene selv.

Dette sier Mina Bai (45) fra Oslo. Denne uka kommer hun med sin andre roman «Skam», om en ung kvinne fra Iran som kommer til Norge som asylsøker. Boka starter når hovedpersonen Sara legger ut kontaktannonse på et nettsted. Så rulles historien hennes opp, med den dramatiske flukten fra Iran, mens leseren følger hennes bestrebelser etter å finne en norsk mann, og hennes vanskeligheter med å bryte sine kulturelle tabuer rundt kjærlighet og seksualitet.

- De fleste innvandrere med iransk bakgrunn i Norge er moderne og integrerte, mange er ateister. Jeg har mange venner som går ut med norske kvinner og menn. Samtidig er kvinneundertrykking et stort problem i hjemlandet mitt, og i mange muslimske land. Derfor tar jeg opp dette i romanen. Selv om jeg risikerer at innvandrere fra Iran kommer til å bli sinte og føle at jeg begår urett mot dem. Vi må snakke om kvinner og seksualitet, sier Mina Bai.

I boka legges skylden for århundrer med kvinneundertrykking også på kvinnene selv: «Forbannet være disse kvinnene, de skyldte alltid på mennene, men de var selv skyldige i å viderebringe tradisjonene, og begå denne motbydelige forbrytelsen mot hverandre», tenker hovedpersonen.

- Vi bryter med våre kulturers tradisjonelle syn på kvinner og seksualitet. Samtidig ser jeg problematiske mønster i vår oppførsel. Mange har denne skammen i seg. Man hører mye om patriarkatet, men kvinnene selv har mye skyld. Mødrene oppdrar sine døtre i en ond sirkel vi ikke kommer ut av, kommenterer Bai.

«Djeveljenten»

I 2009 ga Bai ut sin første roman, «Djeveljenten», der handlingen foregår i Iran under revolusjonen på 70-tallet. Den fikk en rekke gode kritikker og ble her i avisen sammenlignet med Khalid Hosseinis bestselger «Tusen strålende soler». I form og stil har Bais nye roman mye til felles med de siste årenes populære underholdningsromaner.

- Det var til å begynne med ikke meningen, men etter hvert ble det mer en feelgood-roman. For eksempel endret jeg slutten. Ellers ville det blitt for mørkt og trist. Jeg ville ikke at innvandrerjenter skulle lese dette og til slutt tenke: «Jeg gir opp». Jeg ville være positiv, sier Mina Bai.

Forlaget Juritzen omtaler «Skam» som «den store innvandringsromanen». Bai selv har blandede følelser for det begrepet.

- Jeg har hørt mange snakke om «den store innvandrerromanen». Men jeg kan ikke si at dette er en innvandrerroman. Det er en roman om en innvandrer, som handler om både nordmenn og innvandrere, fastslår Bai.

Fattigdom på Tøyen

Hovedpersonen i Bais bok bor i de kommunale boligblokkene på Tøyen, der bomiljøet i en årrekke har vært et problem for bydelen. Bai har selv bodd her en periode, mens hun begynte på boka. Hun flyttet for to år siden.

- Det ser bedre ut her nå. Det er blitt pusset opp, konstaterer Bai.

- Da jeg bodde her, var det veldig spesielle forhold her. Det var som en liten øy av fattigdom midt i rike Norge. Andre steder i Norge går folk på jobben, har venner, inviterer på middag med god mat og vin - sånne ting gjaldt ikke i Tøyen-blokkene. Der var uføretrygdede, asylsøkere, kriminelle, narkomane - det gjør ikke akkurat underverker for integreringen, fastslår Bai.

«Min historie»

Hun forteller om å komme ut i trappeoppgangen og oppdage ferskt blod fra sprøytenarkomane i trappene. Det samme opplever hovedpersonen i «Skam», der fortellingen på mange punkter stemmer overens med Bais egen historie - også Mina Bai kom til Norge fra Iran som flyktning tidlig på 90-tallet, og bodde på asylmottaket på Trandum. Mens hovedpersonen i boka er hjelpepleier, er Bai utdannet ingeniør med informatikkfag fra Universitetet i Oslo.

- En god del av dette er min historie, men Sara er ikke meg. Dette er ikke en selvbiografi. Det er en blanding av fakta og fiksjon, sier Bai.

- Men jeg opplevde også selv en identitetskrise, jeg følte jeg var godt integrert i det norske samfunnet, samtidig som jeg hadde en sterk iransk identitet. Det ble et kulturkrasj.

Da hun midt på 2000-tallet fikk virus på balansenerven og ble sykmeldt, begynte hun å skrive bok.

- Jeg har aldri vært noen bokorm. Jeg har vært teknisk interessert. Jeg begynte å skrive på norsk rundt 2006 da jeg ble syk, og det eneste jeg klarte å gjøre var å skrive. Ikke mange har opplevd en revolusjon, en krig, å rømme fra hjemlandet, og komme til et helt nytt land. Jeg følte jeg hadde noe å fortelle.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Mina Bai

Født i Teheran 1962.

Kom til Norge som asylsøker i 1992, og har bodd i Oslo siden.

Forfatter og samfunnsdebattant.

Debuterte i 2009 med «Djeveljenten» (Oktober).

Gir nå ut sin andre roman; «Skam» (Juritzen).

Mer fra Dagsavisen