Fra grenseovergangen mellom Øst- og Vest-Berlin, april 1989: To flyktninger fra DDR tas av grensepolitiet etter et mislykket fluktforsøk. FOTO: AP/NTB SCANPIX

Skriver om Berlin i spionenes tid

Den kalde krigen var som mest fortettet i Berlin, som krydde av spioner. Hva drev dem? spør Astrid Sverresdotter Dypvik i sin nye bok.

Kultur

 

– Historien om den kalde krigen i Berlin er relevant i disse Trump-tider, preget av håpløshet og mistillit til politikerne. Under den kalde krigen så det også håpløst ut. Trusselen om gjensidig atomutslettelse var reell. Mange følte at det ikke var rasjonelle politikere som styrte, verken i Sovjet eller USA. I 40 år sto stormaktene mot hverandre, klare til krig, midt i Berlin. Men til slutt klarte man å løse konflikten fredelig. Det kan gi håp.

Dette sier Astrid Sverresdotter Dypvik, historiker og journalist. Hun kommer nå med boken «Berlin-historier: Kald krig i den delte byen», som lanseres i morgen med arrangement på Goethe-instituttet i Oslo. Boka inneholder 12 historier om mennesker som på hvert sitt vis kjempet i den kalde krigen, mellom opprettelsen av DDR-staten i 1949, fram til muren falt 40 år etter.

Dypvik bokdebuterte i 2012 med «Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land», om livet i den østtyske kommuniststaten. Denne gangen har hun konsentrert seg om Berlin, og om aktører i den kalde krigen, enkeltmennesker som kommer i klem mellom ideologiene: Sønnen til Willy Brandt som deltok i demonstrasjoner mot farens regjering, mannen som fraktet flyktninger over fra Øst-Berlin og til slutt ble dømt for menneskesmugling i vest, eller den amerikanske soldaten Jeffrey Carney som gikk over til øst og ble Stasi-spion.

Les også: Film og bok om landet som forsvant

– Usedvanlige historier

– Det er ikke hverdagsmenneskene jeg har skrevet om. Det er usedvanlige personer med usedvanlige historier. Men alle drømte om en annen verden. Mange byttet side. De var født eller plassert på en side, og ønsket seg noe annet. De personlige omkostningene ble store for dem som brøt ut, sier Dypvik.

«Den kalde krigen forma Berlin, og Berlin forma den kalde krigen» skriver Dypvik i boka.

– Den kalde krigen ble svært fortettet i vest-Berlin, et lite område omgitt av fiendtlig territorium, med ekstremt høy etterretningsaktivitet fra begge sider. Spioner er et svært myteomspunnet yrke, også i Norge. men vi kjenner spionene mest fra populærkulturen. Det jeg stadig hørte snakk om under arbeidet med denne boka, var alle spionene som var i Berlin. På begge sider. Hvordan jobbet de? Hva motiverte dem? Det interesserte meg, sier Djupvik, som blant annet har gjort bruk av de åpne Stasi-arkivene i Berlin: 111.000 hyllemeter dokumenter, med spionrapporter og avhørsreferat.

– DDRs etterretningstjeneste er gransket mer enn noen annen etterretningstjeneste i historien, fordi Stasi-arkivene er gjort tilgjengelig for forskere, påpeker Dypvik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Deutschland 83»

Den tyske dramaserien «Deutschland 83», som gikk på TV verden over inkludert NRK i 2015, er basert på virkelige hendelser. Deler av handlingen må være tatt fra historien til Carney, mener Dypvik, som har intervjuet Carney i sin bok.

– Det er såpass mange fellestrekk at det er rart om de som lagde «Deutschland 83» ikke har latt seg inspirere av historien til Jeffrey Carney, og tatt elementer derfra til serien. Uten at jeg har sett at serieskaperne har fortalt om det, sier Dypvik.

I «Deutschland 83» er hovedpersonen spion for Stasi med tilgang til den øverste NATO-ledelsen. Seriens klimaks er NATO-øvelsen Able Archer i 1983. Hovedpersonen frykter at Sovjet-ledelsen ikke skjønner at NATO-aktiviteten er del av en øvelse, og derfor vil utløse en atomkrig, fordi de tror at NATO forbereder et atomangrep.

– Avverget atomangrep

Det var virkelighetens Stasi-spion Jeffrey Carne som i all hast fikk gitt Able Archer-dokumenter til Sovjet, for å forhindre atomkrig.

– Jeffrey Carney mener selv at hans etterretningsarbeid var med på å avverge et sovjetisk atomangrep. Historikerne er delt i synet på dette. Men at han leverte viktig etterretningsmateriale, er uten tvil, og historien hans er svært likt det som skjer i «Deutschland 83», sier Dypvik.

Carney skiftet identitet og levde i skjul i Øst-Berlin helt til etter murens fall. I 1991 ble han arrestert i Berlin av amerikansk militærpoliti, sendt til USA, og dømt til 20 års fengsel. I 2013 utga han bok om sitt liv som spion – to år før «Deutschland 83»-serien kom.

– Jeg fulgte serien mens jeg jobbet med denne boka. Jeg syntes den var spennende, og ga et godt innblikk i mentaliteten på den tida. Men på et litt sånn nerdete nivå reagerte jeg på fremstillingen av Stasi. De var mye proffere enn det fremstår i serien, sier Dypvik.