Skittenromantisk helt på norsk

Året er 1992. Nå-, men ikke daværende forfatter Levi Henriksen sitter som vanlig i den gamle tømmerhoggerbrakka si på Finnskogen og leser Arbeiderbladet. Et bilde fanger interessen hans. En skjeggete mann i ermeløs flanellskjorte, over skrevs på en trestamme i ei elv.

- Han minnet meg om en musiker jeg antok jeg kom til å like. Jeg var litt mellom alt i livet mitt på den tida. Jobber og kvinnfolk og band, visste ikke hva jeg ville. Hørte mye på country, syntes mannen på bildet så ut som han kunne passe meg, sier Levi Henriksen til Dagsavisen.

Som musikk

Bare at mannen ikke var musiker, men forfatter. Han heter Chris Offutt og er født i 1958 i Kentucky, USA. Han har skrevet to novellesamlinger, to memoarer og en roman. Det gjorde ikke Henriksens interesse mindre.

- Det var bare å komme seg til Tronsmo og kjøpe boka hans. Allerede første setningen traff meg. «Not a one on this hillside finished high school», fra novellen «Sawdust». Det var som å høre ei plate med en ny artist som bare teller opp og drar i gang med det beste han har fra første riff, som drar de beste låtene først og så baller det bare på seg. Offutt snakket til meg, fra første setning, sier Henriksen.

Elleve oversettere

På norsk lyder setningen som fanget Henriksen «Ikke en eneste en oppi denna åsen gikk ferdig videregående», og novellen heter «Sagmugg». Den har fått plass i samlingen med Offutt-noveller plukket fra begge hans novelleutgivelser, under tittelen «Hjemme, der jeg kommer fra». Levi Henriksen er en av oversetterne, men har også dratt med seg intet mindre enn ni menn og en kvinne på prosjektet. Samlingen er ute nå, allerede til fine kritikker.

- Jeg vet ikke om det er gjort tidligere, at elleve forfattere går sammen om å oversette og tolke noveller etter samme prinsipp som musikkutgivelsene med Leonard Cohen eller Hank Williams på norsk. Jeg prøvde å involvere folk jeg følte har en måte å skrive på som passet Offutt. Ikke så mange som er født og oppvokst i Oslo av disse, flest folk med rural bakgrunn, som meg, sier Henriksen.

Flanellskjortelauget

De ni andre er Lars Mytting, Lars Ove Seljestad, Vibeke Saugestad, Vidar Kvalshaug, Nicolai Houm, Leif Østli, Håkon Ohlgren, Sturle Brustad, Christopher Grøndahl og Christer Mjåset.

- I USA snakker man om «dirty realism», altså «skittenrealisme», som en motsats til den typiske New York-sentrerte urbane litteraturen. Jeg liker «skittenromantisk» enda bedre. «Flanellskjortelauget» så jeg nettopp brukt. Det er også bra. Forfattere som skriver fra rurale strøk, om vanlige mennesker som gjerne lever og virker i skyggen av det etablerte. Som er gode på klassisk historiefortelling. Offutt er veldig ujålete, samtidig som han har en ekstremt poetisk måte å skrive på. Lager stor kunst av sitt eget nærmiljø. Det vet jeg av erfaring er noe av det vanskeligste som finnes, sier Levi Henriksen.

Dikter lengsel

Selv er han aller best kjent for novellene og romanene lagt til den fiktive bygda Skogli, som er modellert på Granli nær Kongsvinger, der forfatteren selv bor.

- Offutts folk er en slags tremenninger, kanskje til og med søskenbarn, av mine. De bor i fjellstrøkene i Kentucky, er det vi på norsk noe nedlatende ville kalt «hillbillies». Folk har tette familiebånd. Det faren og onkelen din har gjort, er noe også du må bære med deg i livet. Tradisjoner, ære og familie er ofte en rød tråd i Offutts historier, akkurat som i mine historier. Hos meg handler det om lengselen etter å bryte opp og søke noe bedre. Men det blir veldig ofte bare med tanken, med lengselen. Man ender opp med å dø der man ble født, hos meg som hos Offutt. Han skriver så troverdig. Hver gang jeg leser ham, får jeg følelsen av at han har invitert meg inn i husvogna si for å snakke.

Norske dialekter

Nå også på norsk. Med innslag av Åmot-dialekt hos Sturle Brustad og oddamål hos Lars Ove Seljestad, mens østfoldingene Håkon Ohlgren, Vibeke Saugestad og Leif Østlie språkdikter Offutt til sine trakter.

- Hvis det er rom for å oversette andre amerikanske forfattere, som David Vann og Frank Bill, til norsk, er det rom for Chris Offutt. Da jeg kom til forlagene med et upublisert manus Offutt hadde sendt meg etter at jeg hadde bedt om å bli venner med han på Facebook, sa forlagene her hjemme at alle som er interessert i denne typen litteratur kan lese amerikansk, og takket nei. Men oversettelsene har en verdi i seg selv, de gir ekstra dimensjoner til teksten. Selv om vi kan engelsk, er det noe annet å lese bøker på språket. Det er ikke alltid vi forstår alle nyansene så godt som vi tror. Så da jeg kom til forlagene med allerede oversatte tekster, ble han utgitt likevel. Så håper jeg at resten av bøkene vil oversettes etter hvert, på vanlig måte, sier Henriksen.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no