Kultur

Skal redde katastrofeår

Nok en gang er det høstens barne- og familiefilmer som må redde det som hittil er et katastrofeår for norsk film. – Snart tør ingen lage noe annet, advarer filmekspert.

Bilde 1 av 4

2015 har hittil vært et grusomt år for norsk film. På lista over årets mest sette kinofilmer hittil må du helt ned til 23. plass for å finne første norske innslag, med komedien «Staying alive». Neste norske innslag er «Kvinner i for store herreskjorter» på en 45. plass.

– Markedsandelen for norske filmer har vært rundt tre prosent, som er et katastrofalt første halvår, sier redaktør for filmmagasinet Cinema, Geir Kamsvåg.

LES ANMELDELSE «Staying alive»: Moderne overlevelsesteknikker

Barnefilmene

Nok en gang er det barne- og familiefilmene som blir nødt til å redde det norske filmåret. I fjor var ni av de ti mest sette norske filmene på kino barne- eller ungdomsfilmer. I høst kommer de kjente og kjære barnetitlene på rekke og rad:

Karsten og Petra, Knutsen og Ludviksen, Doktor Proktor, Solan og Ludvig og Julekongen blir alle å se på norske kinoer i høst.

– Familiefilmene vil rette opp tallene. Disse filmene selger veldig mange billetter, nesten ingen selger færre enn 200.000. Alle kommer i løpet av høsten, sier Kamsvåg.

Han legger til at han tror markedsandelen for norske filmer kommer til å ligge rundt 20 prosent når året er omme. I fjor var det første året da andelen var over 25 prosent.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Gått på en smell

At det nok en gang er barne- og familiefilmene som redder det norske filmåret, bør være et varsku, mener Kamsvåg. Nå som kravet om etterhåndsstøtte, pengestøtte som utløses først etter filmen har gått på kino, er økt fra 10.000 til 35.000 solgte billetter tror han veldig få vil tørre å lage noe annet enn familiefilm.

– Etter denne filmvåren, der mange har gått på en smell, er risikoen for å ikke selge 35.000 billetter for høy, sier han.

Produksjonsselskapet Maipo står bak store salgssuksesser som «Doktor Proktors prompepulver» og «Jul i Flåklypa», men også smalere film. Tidligere i år kom «De nærmeste», en film som fikk både strålende kritikker og mye medieoppmerksomhet. Men på kino solgte filmen under 10.000 billetter.

– Kommer dere til å fortsette å tørre å lage den slags filmer?

– Vi kommer til å fortsette å lage filmer med de regissørene vi lager filmer med. Men det er klart, vi kommer ikke til å planlegge å lage filmer som selger under 10.000 billetter, sier Maipo-sjef og produsent Synnøve Hørsdal.

Silje Hopland Eik, som står bak produksjonsselskapet Cinenord som har laget en rekke barne- og ungdomssuksesser som «Karsten og Petra»-filmene sier det er uaktuelt for dem å prøve å lage filmer de ikke på forhånd vet at vil selge flere hundre tusen billetter.

– Nei, det ligger ikke i vår profil. Vårt fokus er utelukkende på et stort publikum, sier hun.

LES OGSÅ: Barnefilmene vinner publikum

Smal film

Samtidig mener Hopland Eik at det er synd om bredden i norsk film forsvinner.

– Jeg tror det har blitt laget litt for mange smale arthousefilmer som ikke har nådd et stort nok publikum. På den andre siden har vi de kommersielle familiefilmene som gjerne er laget over kjente merkevarer som treffer veldig mange. Der er det en kløft. Det er synd, det burde vært et stort spekter av filmer i mellomsjiktet, sier hun.

Hørsdal i Maipo sier at når man lager en smal film, så vet man hva man går inn i. Problemet ligger heller hos filmene i mellomsjiktet. Hun minner også om at det ikke bare er barnefilmene som kan redde det norske kinoåret.

– «Bølgen» kommer også i høst. Det er ikke en barnefilm, og det er knyttet store forventninger til den. Det handler mer om hvilke sjangre man lager. «Doktor Proktor» og «Flåklypa» er breie sjangerfilmer for hele familien, mens «De nærmeste» er en mer kunstnerisk film for et litt smalere publikum, og mer rettet mot festivaldeltakelse, sier hun.

Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Film og Kino, Guttorm Petterson, sier han deler bekymringen om at kravet til etterhåndsstøtte er blitt for høyt.

– For et par år sida var det nok for mange filmer som ble laget, og noen spekulerte i etterhåndsstøtten. Det fikk dramatiske følger for produsentene som ikke klarte å selge nok billetter. Men man kan diskutere om overgangen til 35.000 er et for høyt sprang, sier han.

Mer fra Dagsavisen