Skal knekke filmsuksesskoden

Det mener Høgskolen på Lillehammer som nå har satt i gang et forskningsprosjekt der de skal kartlegge de store film- og TV-selskapene og forsøke å finne ut hvordan de har klart seg i bransjen. Det var bransjebladet Rushprint som først omtalte prosjektet som ledes av professor i film- og TV-studier, Eva Bakøy.

- Det har vært en stor satsing på film, og det har vært puttet mye penger inn i filmbransjen, men foreløpig har ingen studert hva bransjen gjør. Man gir gjerne filmskolene og støtteordningene skylda for at den store suksessen uteblir, sier Bakøy.

Kvalitet

Forskerne ved Høgskolen i Lillehammer skal også spørre bransjen om hva som er de største hindringene som må overvinnes for å lykkes.

- Jeg håper resultatene kan brukes av politikerne når de skal diskutere filmpolitikken videre, sier Bakøy.

Den nye regjeringen har bestemt seg for å kutte 36,2 millioner kroner i Norsk filmfond for neste år. Dette har ført til sterke reaksjoner i bransjen, men kulturminister Thorhild Widvey (H) har sagt at hun ikke tror det er noen krise om det produseres færre filmer hvert år. Hun ønsker å satse mer på kvalitet.

Solan og Ludvig

Den mest sette norske filmen på kino i år er «Solan og Ludvig. Jul i Flåklypa», som er produsert av selskapet Maipo Film. Filmen topper kinolistene nå, og har godt over 500.000 besøkende.

Cornelia Boysen, som er produsent for filmen, mener at de filmene som klarer å tilby noe folk er nysgjerrige på, er dem som gjerne gjør suksess.

- Med «Solan og Ludvig» tror jeg det også handler mye om at vi har vært så tro mot materialet og at vi har tatt det på alvor, sier hun. Boysen mener det er vanskelig å skulle måle hvilke filmer som er suksessfulle.

- Det er ikke nødvendigvis sånn at en kjempesuksess er den filmen som har over 500.000 besøkende på kino. Jeg mener vi av og til har for høye publikumsambisjoner. Norge er et lite land, sier hun.

Norsk film har stramme budsjetter, men høye ambisjoner, påpeker Boysen.

- De valgene man tar underveis i produksjonen er ekstremt viktige. Vi har ikke råd til å gjøre alt på nytt, sier hun.

Ungt miljø

Produsentforeningen, som organiserer produsenter for TV, film og dataspill, skal være en referansegruppe for forskningsprosjektet, som har et budsjett på 12,5 millioner kroner. Leder for Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, er spent på om de vil klare å finne ut noe nytt.

- Å lykkes i bransjen vil alltid handle om kompetanse, flinke folk og gode prosjekter. De som har en forståelse for hva publikum liker, er vel dem som skiller seg ut, sier han.

Bransjen har en vei å gå når det gjelder profesjonalisering, mener han.

- Miljøet er ungt, og først etter årtusenskiftet ble spillefilmmiljøet ordentlig profesjonelt i Norge. Det trengs mer kunnskap om hvordan man skal lykkes, sier han.

Men at den nye regjeringen ønsker å kutte i filmpengene for å få mer kvalitet, forstår han ikke.

- Norsk film har aldri hatt høyere kvalitet, sier han.

Også Cornelia Boysen mener bransjen allerede fokuserer på kvalitet.

- Det er sjokkerende at den nye regjeringen tror noe annet. Dette er en ekstremt seriøs bransje, men folk definerer suksess forskjellig, sier hun.

- Krevende bransje

Eva Bakøy tror neppe forskningsprosjektet vil finne oppskriften på kvalitetsfilmer.

- Det tror jeg ikke. Men vi vil få dokumentert de realitetene bransjen må forholde seg til, og hvordan bransjen opplever sin virkelighet. Vi spør selskaper som har vist seg levedyktige og som har laget produksjoner med en viss suksess om hvordan de har klart å overleve i en krevende bransje. Det handler mye om produksjonskulturen, altså hvordan selskapene fungerer internt og hvordan de tilpasser seg markedet. Dette er vitale spørsmål for bransjen, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Dette er saken

Med forskningsprosjektet SiFTI skal Høgskolen i Lillehammer undersøke hva som kjennetegner de filmselskapene som gjør suksess i filmbransjen.

12,5 millioner er satt av til prosjektet, som skal ende i en antologi i 2016.

Prosjektet skal også gjennomføres i samarbeid med selskaper fra Nederland, England og Danmark, for å få et perspektiv på norsk bransje.

Neste år kuttes det 36,2 millioner kroner i Norsk Filmfond, og den nye regjeringen har begrunnet dette med at de vil satse mer på kvalitet.