Kultur

Skal finne samisk stordrama

Hun leder jakten på det samiske drama-gullet: Anne Lajla Utsi møter idémakerne til NRKs store samiske dramaserie.

TROMSØ (Dagsavisen): Under Tromsø Internasjonale Filmfestival denne uka samles en rekke idéskapere, produsenter og filmskapere for å utvikle det som skal bli den store samiske dramaserien for NRK, i en todagers workshop. Internasjonalt Samisk Filminstitutt ved leder Anne Lajla Utsi samarbeider med NRK Drama om idéarbeidet.

– Under filmfestivalen i Tromsø har vi idéworkshop der deltakerne diskuterer ideene videre med NRK Drama og med oss, sier Utsi.

I november ga NRK grønt lys for å sette i gang forarbeidet med et bredt samisk TV-drama, og inviterte til å sende inn ideer i forkant av filmfestivalen i Tromsø.

Interessen har vært stor, forteller Utsi: Over 50 manusutkast, synopsis og serieskisser kom inn før fristen ved nyttår. Det samiske filminstituttet, NRK Sapmi og NRK Drama gikk gjennom de innsendte og plukket ut de 16 beste bidragene, og idéskaperne bak ble invitert til workshop på filmfestivalen i Tromsø.

– De fleste samiske filmskapere er involvert på dette stadiet, sier Utsi.

– Under festivalen har vi også møter med dramaserie-produsenter som vil jobbe med dette prosjektet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Som en drøm

Nå skal Utsi og NRK velge fire av ideene og utvikle dem videre i løpet av 2019. En av dem skal realiseres for serien som har planlagt premiere i 2022/2023. Den bredt anlagte dramaserien er et viktig prosjekt for det samiske filmmiljøet og for samisk identitet, mener Utsi:

– En stor samisk dramaserie er en drøm som går i oppfyllelse for samisk film. Dette er en stor mulighet for samiske filmskapere, sier Utsi.

Les også: Ny samisk film når ut i verden

Neste uke har ISFI også en mini-workshop på urfolksfilmfestival i Finland for å søke ideer til NRK-serien. NRK og ISFI understreket i utlysningen at de søker en bred dramaserie som skildrer samisk virkelighet i dag.

– Vi er ikke ute etter en historisk serie. Det som er laget av samiske filmer er stort sett historisk drama. Det har vært viktig å vise det samiske perspektivet på historien. Samtidig er det en fare for at samer blir museumsgjenstander hvis vi bare lager historiske filmer, sier Utsi.

– Det er dessuten viktig at dette blir en historie fra innsiden av det samiske miljøet, uten klisjeer og romantiske glansbilder. Et eksempel på det motsatte er den svensk-franske krimserien «Midnattsol» på Netflix. Den har et samisk plot totalt løsrevet fra det samiske samfunnet. Ingen fra det samiske miljøet er involvert.

Internasjonalt

###

Fra filmsuksessen «Sameblod» (2017) av svenske Amanda Kernell.

Det er langt mellom samer og samisk tematikk i norsk film og TV-drama. Den årlige rapporten «Samiske tall», som utarbeides av Samisk Høgskole for Sametinget, fastslo i høst at det lages for lite samisk film sammenlignet med etterspørsel og samfunnsbehov. Det går et tiår mellom hver samiske spillefilm, påpeker Anne Lajla Utsi, og både Nils Gaups «Veiviseren» (1987) og «Kautokeino-opprøret» (2007), samt svenske «Sameblod» (2017) er historiske filmer. Det finnes ingen samiske spillefilmer for barn, og filminstituttet jobber med å få fram den første.

Det samiske filminstituttet i Kautokeino har vokst fra regionalt filmsenter ved starten i 2007 til å bli et tverrnasjonalt filminstitutt med samarbeidspartnere i Sverige, Finland, Russland og Canada. ISFI mottar i år over 5.7 millioner i filmmidler over kulturbudsjettet, har vært blant budsjettvinnerne de siste årene. Instituttet var medprodusent på den kritikerroste svenske spillefilmen «Sameblod» (2017), som ble vist på filmfestivaler verden over og er blant skandinavisk films mest internasjonalt prisbelønte filmer de siste årene.

Les også: «Sameblod» i Berlin - Nå er det vår tur til å skinne

Samtidig har ISFI ti spillefilmmanus under utvikling, med håp om å realisere minst en stor samisk spillefilm utenom dramaserien for NRK.

– To av prosjektene har gått videre og fått manusstøtte fra Norsk filminstitutt. Det er ingen garanti for at de når opp når de store produksjonsmidlene skal fordeles. Men det er viktig at ISFI fanger opp de samiske historiene, og hjelper det samiske samfunnet til å ta kontroll over våre egne fortellinger, sier Utsi.

Les også: Nye krav til mangfold i norsk film - «Dette er ikke en politisk korrekt gruppeklem»

Mer fra Dagsavisen