Sjokkert over lav kvinneandel på Oslo konserthus

– Jeg er overrasket og sjokkert. Jeg ante ikke at det lå så dårlig an i Oslo Konserthus. Her må Oslo kommune som eier gjøre noe.

Dette sier Tove Bøygård, som opptrer på Oslo Konserthus’ biscene Røverstaden på kvinnedagen 8. mars, sammen med Tom Roger Aadland. Hun er en av bare to kvinnelige artister på Røverstadens konsertplakat for første halvår 2020.

Tove Bøygard. Foto: Mimsy Møller

Dagsavisens opptelling av konsertvåren på Oslo Konserthus/Røverstaden viser en kvinneandel på under 15 prosent (se liste under). Dette er utenom konsertene med Oslo-Filharmonien, og de faste konsertseriene Barnas konserthus, Operapub og Chansons Internationales.

Oslo Konserthus er heleid av Oslo kommune, og huser Oslo-Filharmoniens faste konserter, i tillegg til en utstrakt konsertvirksomhet innen rock, pop og jazz, gjennom egen booking og utleie. Konserthuset har som målsetting å være en ledende arena i norsk musikkliv med et bredt tilbud, heter det i konserthusets presentasjon. I tillegg til Store Sal og Lille Sal åpnet Konserthuset i 2018 scenen Røverstaden.

30 kvinner

Tilsammen for de rundt 50 konsertene fram til juni 2020 er det rundt 200 mannlige og 30 kvinnelige artister/utøvere på Oslo Konserthus og Røverstaden, viser Dagsavisens opptelling. Dette er utenom faste konsertserier.

Bare to kvinnelige artister er plakatnavn på Konserthusets hovedscene første halvår i år: Ingrid Bjørnov sammen med Øystein Sunde, og den amerikanske vokalisten Belinda Davis i en hyllestkonsert til Whitney Houston.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Administrerende direktør Jørgen Roll mener Dagsavisens fremstilling er skeiv, og at kjønnsbalansen på Oslo konserthus samlet sett er god (se under). Oslo konserthus fører ikke selv statistikk over andel kvinnelige artister.

Provosert

Tidligere denne uka kritiserte artist Natalie Sandtorv konsertscenen Salt i Oslo for lav kvinneandel på vårens program. «14 band, to band med til sammen tre kvinner – er dette programmet seriøst?» spurte hun på Bransja prat, en Facebook-gruppe for musikkbransjen.

– Jeg så Salt-programmet, og ble irritert over at man fortsatt må ha denne diskusjonen i 2020. Jeg blir provosert over å se programmet på Oslo Konserthus, kommenterer Natalie Sandtorv.

Natalie Sandtorv, her under festivalen Jugendfest 2018. Foto NTB Scanpix

– Det fins så mange kvinnelige utøvere i Norge. Som konsertarrangør har man et ansvar for likestilling, på samme måte som enhver sjef i en bedrift. Oslo konserthus er en kommunal bedrift som har ansatt folk til å booke konserter. De må gjøre en bedre jobb, mener Natalie Sandtorv.

51 prosent på Bylarm

Norske Konsertarrangørers statistikk for 2018 viser at norske kulturhus har 41 prosent kvinnelige utøvere på scenen, og private helårsarrangører 21 prosent. For festivaler var andelen kvinnelige utøvere 25 prosent. Årets Bylarm-festival gikk ut med målsetningen om å nå 50 prosent kvinneandel på programmet, og endte med 52 prosent kvinnelige utøvere på scenen.

– Dette er altfor dårlig av Oslo konserthus, sier Siri Haugan Holden, leder i foreningen Balansekunst, som fra iår er inne på statsbudsjettet for å jobbe for likestilling i norsk kulturliv.

Siri Haugan Holden, daglig leder Balansekunst. Foto: Mimsy Møller

– Oslo konserthus bør etterstrebe kjønnsbalanse. Likestilling er en uttalt offentlig politikk, og man bør forvente at en kommunal virksomhet som Oslo konserthus leverer på det. Det har vært et noe ufortjent fokus på festivalene, hvor det er enklere å telle antall mannlige og kvinnelige artister. Helårsarrangørene er vel så viktige for likestilling i musikklivet. Oslo konserthus bør evaluere årsaken til at det har kunnet gå så galt, og gjøre endringer så det blir mindre skeiv kjønnsbalanse framover, mener Holden.

– Bør stille krav
– Oslo konserthus er en av de fineste scenene i byen. For et offentlig eid konserthus er det ekstra overraskende at kjønnsfordelingen er så skjev. Oslo kommune som eier bør stille krav til kjønnsbalanse. Det ligger et ansvar hos alle konsertarrangører, både kommunale og private, å speile det som faktisk skjer i musikklivet. Det er så mange flotte kvinnelige artister i Norge nå som kan headline i Oslo konserthus, sier Tove Bøygard, foran konserten på Røverstaden kvinnedagen.

Les også: Bare to av ti artister på norske festivaler er kvinner

Den private konsertbedriften Rockefeller/Sentrum Scene/John Dee har rundt 20 prosent kvinnelige artister/utøvere første halvår, som tilsvarer snittet for private arrangører. Statsstøttede Nasjonal Jazzscene har for januar til mai ca 25 prosent kvinneandel.
– Vi har drøyt 70 band på programmet for i år, 30 av disse ledes av kvinner, opplyser daglig leder Jan Ole Otnæs på Nasjonal Jazzscene.

Jørgen Roll, adm.dir Oslo Konserthus. Foto: NTB Scanpix

Konserthus-sjef: God kjønnsbalanse 

– Listen Dagsavisen presenterer er langt fra komplett og gir et litt skjevt bilde, kommenterer Jørgen Roll, administrerende direktør i Oslo Konserthus.

– Man kan ikke avgrense Røverstaden til bare konserter. Røverstaden er et kulturhus, med en rekke debatter, podcast og arrangementer som tilsammen gir en meget god kjønnsbalanse. Jeg synes ikke Dagsavisens fremstilling blir riktig, mener Roll.

– Barnas Konserthusserie er ikke inkludert. Denne serien har vært drevet og ledet av Eline Hjelle i 20 år og det avholdes 12 konserter i året.

– Det blir galt å ikke ta med Oslo-Filharmonien. Orkesteret er bevisst arbeidet for likestilling i alle ledd. Senest denne uken presenterte de en av verdens ledende kvinnelige fiolinister på scenen i Oslo konserthus, påpeker Roll.

Oslo-Filharmonien har en kvinneandel på rundt 40 prosent i orkesteret på 108 medlemmer, med en tilsvarende andel kvinnelige solister på årets konserter.

Konserthuset har ikke selv tall over andel kvinnelige utøvere på scenen.

– Vi har ikke fast rapportering på dette, men kanskje vi skal begynne med det, sier Roll. Han viser til konserthusets plakatannonse for høsten 2018 der samtlige artister var kvinner.

I styrets årsberetning for 2018 uttrykte styret tilfredshet med at «fremtredende kvinnelige artister preger programmet i Konserthuset».

– Så ser det litt lavt ut akkurat nå, men det er bare tilfeldig. Dette svinger fra år til år, sier Jørgen Roll.

Jørgen Roll fikk i fjor forlenget sitt åremål som direktør i Oslo Konserthus. Han er tidligere festivalsjef og medeier av Norwegian Wood-festivalen.

– Oslo Konserthus er i stor grad avhengig av hva agenter velger å plassere i våre saler. Vi kan i liten grad styre disse bookingene selv.  Uten noe støtte fra stat eller kommune er vi ikke i en posisjon til å si nei til artister. Vi vil aldri si nei til for eksempel Anders Jektvik eller Bob Dylan fordi vi føler det er booket flest menn i det siste. Men vi prøver å få opp kvinneandelen til enhver tid, sier Jørgen Roll.