Kultur

Siste eventyr for Jojo-heltinne

Av Veronica Karlsen

Louisa Clark sjarmerte en hel verden da hun dukket opp i bestselgeren «Et helt halvt år», som siden ble filmatisert med Emilia Clarke og Sam Claflin i hovedrollene.

Også oppfølgeren «Etter deg» ble en stor salgssuksess. Men nå sier Moyes farvel til Louisa med boken «Fremdeles meg», hvor vi følger den fargerike vimsekoppen til Manhattan. Her har hun skaffet seg arbeid som assistent hos en rik familie.

– Det er en ny tid for forfattere etter sosiale medier. Leserne har virkelig gitt meg beskjed om at de ville høre mer om Louisa, jeg merker meg at hun appellerer sterkt – spesielt til unge kvinner, sier Jojo Moyes til NTB.

– Men jeg vil ikke høre noen si at jeg melker henne for alt hun er verdt. Det handler ikke om det. Det handler om at hennes historie ikke var ferdigfortalt. I løpet av denne siste boken går hun virkelig fra å være en ganske naiv ungjente til å bli en voksen kvinne. Og så ville jeg skrive en oppløftende bok denne gangen. Det trenger vi, verden er til tider så mørk og komplisert, fremholder forfatteren.

– Oversett

Jojo Moyes har solgt 31 millioner bøker og er oversatt til 44 språk. Det var boka om Louisa Clark som forandret alt.

– Jeg skrev i årevis uten at noen la særlig merke til det. Det fine med Louisa er at hun har fått folk til å lese også mine tidligere bøker, sier forfatteren – som kan skilte med at hun enkelte steder har solgt bedre enn selveste Harry Potter-mor, JK Rowling.

Nå deler Moyes tiden sin mellom å skrive romaner, og å skrive for TV og film. Da «Et helt halvt år» skulle filmatiseres var hun svært involvert.

– Vi hadde kvinnelig regissør, kvinnelig manusforfatter, tre kvinnelige produsenter og kvinnelig hovedperson. Det var en tilfeldighet at det ble slik. Filmen gikk hen og ble en stor hit på verdens kinoer, og den tjente inn mange ganger budsjettet sitt. For å si det mildt. Dermed ble den et av mange bevis på at kvinner på alle måter fortjener samme muligheter og likeverdig behandling i filmverdenen.

Nytt miljø

Moyes’ bøker handler ofte om hverdagsmennesker. Og noen av dem handler om hverdagsmenneskets møte med de rike og vellykkede.

– Men så er de rike og vellykkede langt fra perfekte, skal det vise seg, sier forfatteren. Som på alle måter vil fortelle oss at veien til lykken ikke handler om penger. Om bakgrunnen for at hun sendte Louisa av gårde til New York denne gangen, sier hun:

– Jeg ville gi henne et nytt miljø, men ikke et som ga henne språkproblemer. Det ville blitt ei helt annen «Lost in Translation»-bok. Her skulle utfordringene være på et emosjonelt plan, sier forfatteren. Som elsket å beskrive New York: En by hun er blitt veldig glad i.

– Men jeg følte en slags ærefrykt, New York er så vakkert skildret i en rekke filmer og bøker, så jeg kjente på et ansvar. Et ansvar når det kommer til å fortelle om byens velde og egenartede skjønnhet, men også om de store motsetningene. Ingen andre steder jeg har vært, har forskjellen mellom fattig og rik slått meg så sterkt. Du har hjemløse, kledd i filler, og du har folk som er svimlende rike, side om side. Vi sliter med dette nå, de store sosiale forskjellene øker på.

Jordnær

Det blir naturlig å spørre Moyes hvordan hun selv klarer å holde seg jordnær etter sitt gedigne boksalg.

– Jeg tror det hjelper at jeg måtte slite så mye først, sier hun, og legger til:

– Og så snart jeg kommer hjem så er det en av ungene som ikke har rene sokker, en hund som skal luftes og en hest som skal fores. Jeg bor med mann, barn og dyr i den samme landsbyen som før. Her kjenner folk meg som mamma og nabo, en dame med handleposer, bustete hår og slitte jeans.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen