Den omstridte internettaktivisten Julian Assange er med i episode 500 av «Simpsons». Foto: Viasat4

«Simpsons» feirer 500

I morgen har «Simpsons»-familien vært på TV i 500 episoder. Jubileet markeres med den voldtektssiktede Wikileaks-gründeren Julian Assange i en oppsikts-vekkende gjesteopptreden.

Lista over verdensberømte gjester som har vært med i «Simpsons» er like lang som tegnefilmseriens egen historie. Hvorfor det nettopp er den omstridte internettaktivisten Julian Assange som er gjest i jubileumsepisoden, har ikke serieskaperne gitt noen god forklaring på.

 

PR-stunt

At han er med har i det minste sikret den 23-årige serien mye oppmerksomhet før den omtalte episoden vises i USA i morgen kveld. Den har tittelen «At Long Lost Leave», og ifølge forhåndsomtalen dukker Assange opp som ny nabo til familien Simpsons, som nok en gang har blitt kastet ut av byen Springfield. Her viser Assange en hjemmevideo, som viser seg å være fra et afghansk bryllup som blir utsatt for et bombeangrep.

Den omstridte Wikileaks-gründeren har spilt inn replikkene sine på hemmelig sted i Storbritannia, hvor han stadig sitter i husarrest - i påvente av engelsk høyesteretts avgjørelse på om han skal utleveres til Sverige og rettssaken hvor han er siktet for voldtekt av to kvinner. Denne siden av Assange har «Simpsons»-produsentene behendig unngått å kommentere.

- Han er en kontroversiell figur, og det med god grunn. Vi hadde en intern diskusjon om vi skulle ha ham med eller ikke, men valgte til sist å gå for ham, har «Simpsons»-produsent Al Jean uttalt i en pressemelding.

Produsenten har også opplyst at Assange har en liten rolle, sammen med andre kjendisgjester.

Her hjemme kan vi se jubileumsepisoden på Viasat4 om rundt fire måneder. Den norske kanalen begynner å vise inneværende sesong 23 av serien neste søndag.

Det er tradisjon at verdens celebriteter har gjesteroller i «Simpsons», men de får ikke anledning til å påvirke serien eller promotere seg selv. I stedet må kjendisene regne med å spille parodiske, latterlige versjoner av seg selv, og være nyttige PR-verktøy for serien.

 

Noe provosert

Etter 23 år på TV er det ikke fritt for at Springfield-familiens gule glød har begynt å falme. Serien er fortsatt verdens største popkulturelle fenomen, men selv hardbarka fans innrømmer at «Simpsons» var bedre og mer relevant før. Og spør man på nett etter «Simpsons»-historiens mest kontroversielle avsnitt, får man bare nerderespons til svar: Det er episode 2, sesong 9 fra 1997, den hvor rektor Seymour Skinner viser seg å egentlig være bløffmakeren Armin Tamzarian. Utover det å opprøre følsomme nerdesinn, er det sjelden «Simpsons» har vist injurierende kraft.

Selv det at en neddopet Homer ble voldtatt av en hannpanda, et nytt lavmål i serien, klarte ikke å vekke de kristne organisasjonene som protesterte mot serien på 90-tallet. I 2004 ble serien endog velsignet av den engelske kirkes overhode, erkebiskopen av Canterbury, som påpekte at «Simpsons» framhever familieverdier.

I nyere tid har serien blitt forsøkt stoppet av russiske kristne samfunn, men det skyldes motstand mot amerikanisering. Serien har også ertet på seg Australia og Brasil i årenes løp. Turistmyndighetene i Rio De Janeiro reagerte på at byen ble skildret som rotte- og apeinfisert slum preget av kidnappinger og annen kriminalitet, og truet Fox TV med søksmål.

«Simpsons» har blitt forbudt vist på kveldstid i Kina og på formiddagstid i Venezuela. Nylig ble det kjent at også Irans Institutt for intellektuell utvikling av barn og unge voksne har forbudt all omsetning av «Simpsons»-effekter i landet, fordi den promoterer vestlig kultur.

 

Gulnet suksess

En uke før julaften i 1989 var det premiere på den første episoden av «Simpsons». 23 år etter er tegnefilmkomedien verdens lengstgående primetime TV-serie, som går fast på fjernsyn i rundt 90 land. Serien har hatt voldsom popkulturell gjennomslagskraft, og sies å ha mer innflytelse i vår tid enn Shakespeare og Bibelen hva språklige uttrykk angår. Med andre ord: Homers «D‘oh!» og «Woo-hoo!», Barts «Ay, Caramba!» og Nelsons «Ha-ha!» er vår tids «Å være eller ikke være».

Den gule familien Simpson er også gull verdt for TV-selskapet Fox. Det skal være derfor den allmektige Fox-sjef Rupert Murdoch har latt «Simpsons»-staben gjøre narr av ham og mediekonsernet hans i årevis.

I 2003 fikk den stadige Fox-harseleringen enkelte Fox-direktører til å true «Simpsons» med søksmål, inntil de innså at de angrep sitt eget selskap. Det har ikke skremt «Simpsons»-teamet fra å henge ut høyrevridde Fox News, nylig presentert i serien med slagordet «Ikke rasistisk, men nr. 1 blant rasister», og «Fox News - ikke for noen under 75».

Fox fornyer likevel kontrakten med «Simpsons»-produsentene annethvert år, og sysler blant annet med planer om å gi fansen drømmetilbudet - en egen kanal for familien fra Springfield. Det kan ha noe med at «Simpsons» er utnevnt til verdens mest verdifulle TV-merkevare. I løpet av 23 år på skjermen skal «Simpsons» ha solgt TV-serier, videoer, DVD-er, leker, dukker, pizzaskjærere og alskens annen «Simpsons»-merchandise til en verdi av 47 milliarder kroner. Woo-hoo!