Kultur

Sikret freden i fiendeland

Kåre Willoch var en de nærmere 50.000 norske ungguttene i Tysklandsbrigaden som etter 2. verdenskrig ble sendt ut for å vokte den skjøre freden i Europa.

Bilde 1 av 4

– Jeg følte at det var overmåte lærerikt å være med i Tysklandsbrigaden. Vi fikk se at den forferdelige tragedien som 2. verdenskrig var, også rammet tyskerne selv. Vi forsto at langt fra alle tyskere støttet nazistene, og hvor viktig det var at Tyskland raskt ble inkludert i det økonomiske samarbeidet i Europa, sier Kåre Willoch (90) til Dagsavisen.

Les også: «Norges største krigshelt gikk gjennom krigen uten å avfyre sitt våpen»

Ro og orden

Den senere statsministeren var en 20 år gammel økonomistudent da han i 1948 dro til Tyskland for å delta i Tysklandsbrigaden. Han trodde han var forberedt på ødeleggelsene, men det var noe annet å selv se et land i ruiner etter alliert bombing.

– Byen Kassel var bare en kjempediger grushaug. Vi så ovnsrør som stakk opp her og der, som viste at det bodde folk der midt i all elendigheten, forteller Willoch, som er en av flere brigadeveteraner som er intervjuet i historiker Geir Stian Ulsteins nye bok «Tysklandsbrigaden». Der går det fram at i Willochs generasjon dro hele 50.000 unge menn til Tyskland for å delta i okkupasjons- og fredsbevarende styrker i årene 1947–1953. Soldatene kom rett fra fem års tysk okkupasjon i Norge, og skulle selv bli okkupasjonssoldater. Oppgavene var ro og orden, gjenreisning, og å sikre at nazidiktaturet ble et demokrati.

Ulstein påpeker at det i etterkrigstidens Norge var mange flere som hadde erfaringer fra Tysklandsbrigaden, enn fra motstandsarbeid under krigen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Motstandsarbeidet i Norge var ikke stort i omfang, og kom seint i gang. Det var ganske få personer som var direkte involvert i aksjoner, hevder Ulstein, som skriver i boka: «Det er vanskelig å la være å tenke at denne generasjonen som bygde Norge ikke var inspirert av krigen de hadde vunnet, men heller den freden de bidro til å sikre».

– Det var 50.000 nordmenn som fikk se et Tyskland i ruiner. De fleste av dem kom hjem med tanker om forsoning, tilgivelse og større toleranse for nordmenn som hadde vært «på feil side». Det verdisynet de tok med seg hjem, mener jeg var viktigere enn motstandskampen for det Norge som vokste fram etter krigen, sier Ulstein.

– Mange av guttene hadde aldri vært utenfor bygda si før, eller møtt folk fra andre landsdeler. Det oppsto et nytt samhold, mener Ulstein.

Tidligere tysklandsveteran og Høyre-statsminister Kåre Willoch fylte nylig 90 år.

Kåre Willoch. Foto: Hilde Unosen

Den kalde krigen

Blant de 50.000 finner vi blant annet en senere forsvarssjef (Fredrik Bull-Hansen), en forsvarsadvokat (Tor Erling Staff), to statsministre (Kåre Willoch og Odvar Nordli), samt en utenriksminister (Thorvald Stoltenberg). Stoltenberg har tidligere fortalt Dagsavisen at han regnet tida i Tysklandsbrigaden som sitt første, internasjonale oppdrag, og at hans positive syn på EU og internasjonalt samarbeid startet der. Kåre Willoch føler det samme, og påpeker dessuten at de norske soldatene også fikk sterke erfaringer med den kalde krigen som utviklet seg mens de var der.

– Mitt inntrykk var at tyskerne meget raskt så oss mer som beskyttere mot Sovjet, enn som allierte okkupanter, sier Willoch, som har vært tilbake i den totalt ødelagte byen Kassel etter krigen. Der fikk han se en fullstendig gjenreist, vakker by.

Nå avdøde tysklandsveteran Thorvald Stoltenberg ble senere diplomat, fredsmekler, forsvars- og utenriksminister.FOTO: HILDE UNOSEN

Nå avdøde tysklandsveteran Thorvald Stoltenberg ble senere diplomat, fredsmekler, forsvars- og utenriksminister. Foto: Hilde Unosen

Mer fra Dagsavisen