Sharia-dommer skaper debatt

– Det er ingenting i veien for at flere vers i Koranen kan tolkes feministisk, sier samfunnsdebattant Sofia Rana.

– Jeg ser ingen motsetning i Koranen til at kjønnsrollene kan utfordres. Det er mange folk som er enige med meg. Førstekona til profeten ledet økonomien i Mekka. Det er det mange som ikke vet. Kanskje fordi det ikke er sånn folk flest liker å presentere islam, utdyper hun.

Les også: Han var besatt av tanken på å drepe en kristen. Et halvt liv senere døpte han datteren sin.(Dagsavisen+)

Debatten om debatten

Kan man være del av en rettsstat som har sharialov og samtidig være feminist?

Rana er opptatt av at man skal kunne lese Koranen alternativt. Dermed blir filmen «The Judge» som vises under Arabiske Filmdager denne helgen spesielt aktuell.

I forbindelse med visningen av filmen om Midtøstens første kvinnelige shariadommer, Kholoud Al-Faqih, tar Rana debatten i selskap med forfatter og forsker Hannah Helseth, og AP-politiker og medforfatter av antologien «Kjære bror», Abdullah Alsabeehg, i samarbeid med Minotenk – Minoritetspolitisk tenketank.

Les også: Utfordrer det ortodokse Israel

Tolkning i samtiden

– Et viktig poeng med Koranen, og som det står skrevet i den, er nettopp det at man skal kunne tolke og tilpasse den til tida man lever i. Det er det heller ikke mange som vet, påpeker Rana.

– Men så er det noen som mener kvinner og menn har ulike roller, selv om de er likeverdige i Guds øyne.

Rana mener det er patriarkatet som har regjert i ulike muslimske land, og ikke religionen i seg selv, som har gjort at islam oppfattes som kvinnefiendtlig.

– Det stemmer jo at det er mer konservativt og mannsdominert i mange muslimske land, men det skyldes at mange av dem er bundet av tradisjoner, med de rigide kjønnsrollene det har medført.

Les også: Snakker om utenforskap

Reform

Rana mener islam og muslimer bør åpne for reform, i likhet med andre religioner.

– Man skal kunne tolke Koranen på nye måter uten å endre de originale skriftene. Men for å tolke må man kunne gammelspråket.

Konteksten er derfor viktig for å ikke feiltolke tekster, påpeker hun:

– For eksempel er denne regelen om at en mann skal ha fire koner noe som ble til i en tid det var mye krig og kvinner trengte beskyttelse når mennene deres ble drept, og kvinnene ble overlatt til seg selv. For å få beskyttelse, kunne en mann ta en enke til kone. Det handler overhodet ikke om at en mann skal ha det gøy med fire damer. Det er fordi menn har fått lov til å sette føringene, at det har blitt som det har blitt, sier hun.

– Det er derfor det er viktig å tolke ut ifra kontekst teksten er skrevet, og samtidig tilpasse en hellig tekst til sin egen kontekst og samtid.

Saken fortsetter under bildet.

– Det er noen som mener at kvinner og menn har ulike roller, selv om de er likeverdige i Guds øyne, sier Sofia Rana. Hun mener patriarkalsk tankegang ikke trenger å ha noe med Koranen å gjøre. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ulike oppfatninger

Hun får støtte fra Helseth:

– Når man snakker om og diskuterer muslimer og Islam, så tror mange det er likt overalt. Sånn er det jo ikke. Vi er alle mennesker og lever i ulike kontekster. Og vi kjemper ulike kamper.

Nylig leverte Helseth sin doktoravhandling om hvordan muslimer har argumentert for kvinners rettigheter i medieoffentligheten, fra årene 2000 til 2012.

– Det jeg finner der, er et argumentet som brukes i « The Judge», er at islam ga kvinnen rettigheter. Det finnes også i norsk offentlighet. Men det er ikke gitt at argumentet anvendes for å fremme kvinners rettigheter. Det kan også brukes for å forsvare dagens tilstand, sier hun.

– Det er veldig vanlig at man prøver å renvaske religion for patriarkatets kultur. Men de fleste religiøse tekster har noen patriarkalske premisser som de historiske tekstene de er. Det har Bibelen, det har Koranen, det har Toraen. Den betyr ikke at man ikke kan være religiøs og feminist, påpeker Helseth.

– Den norske stemmerettsforkjemperen Asta Hansteen argumenterte for feminisme med Bibelen i hånda, fordi det var hennes kontekst. Derfor var det viktig. Man må fokusere mer på politikken, mener Helseth.

På samme måte mener hun «The Judge» viser hovedpersonens mot til å stå imot patriarkalsk tenkning med stor tydelighet.

– Da blir det helt meningsløst å henge seg opp i at hun har på seg en hijab, eller legger Koranen til grunn for sine argumenter, for det er åpenbart at hun kjemper for kvinners rettigheter. Derfor er filmen viktig, for den viser at det er mulig å tenke på Islam og feminisme samtidig. Og på samme måte som patriarkalsk tankegang går på tvers av religion og kultur, gjør også feminisme det – uavhengig av religiøst ståsted og ikke-religiøst ståsted.

Les også: Innenfor utenforskapet