Sangerne Anna Einarsson & Johannes Weisser under innspillingen av «David And Bathsheba» med Trondheim Symfoniorkester. FOTO: MORTEN LINDBERG

Setter pris på ny opera

Søndag deles Grammy-prisene ut i Los Angeles. Ståle Kleibergs «David And Bathsheba» konkurrerer med alle verdens utgivelser om å bli årets beste operainnspilling. Å få operaen framført er ikke like lett.

Kultur

Grammy er verdens største musikkpris. Med statuetter i de fleste musikalske sjangre, og et show der navn som Paul McCartney og Ringo Starr, Daft Punk med Stevie Wonder og Metallica med Lang Lang står for underholdningen i år. I dette sirkuset er altså en norsk plate nominert i klassen for beste operainnspilling.

 

David mot Goliat?

- Vi oppfatter dette som en fantastisk anerkjennelse. Opera er en veldig tung kategori, sier Ståle Kleiberg, komponisten bak «David And Bathsheba». Han er professor i komposisjon og musikkvitenskap ved NTNU i Trondheim, og operaen hans konkurrerer nå med verker av Benjamin Britten og Wagner.

- Vi ble valgt ut som en av fem av alle operaplater som er laget det siste året, på verdensbasis, og det er ikke få. Vi er i fantastisk godt selskap, med produksjoner fra Metropolitan og Wiener Staatsoper, og midt oppi dette er vår en av de fem. To av de nominerte er nyskrevne, min og Thomas Adés, med hans opera over Shakespeares «The Tempest» som Metropolitan har gjort. Wiener Staatsoper kommer med hele Wagners «Ringen», som er et kjempeprosjekt. Det er med stor ærefrykt vi har nådd opp i dette. Vi er plukket ut av fagfolk, det er en stor seier bare det. Om vi da blir den beste av disse fem, er av mindre betydning, synes Kleiberg.

 

Tøff klasse

Ståle Kleibergs «David And Bathsheba» er innspilt av Trondheim Symfoniorkester, som er nominert sammen med dirigent Tõnu Kaljuste, solistene Anna Einarsson & Johannes Weisser, og produsenten Morten Linberg. Sistnevnte en grossist i Grammy-nominasjoner. Lindberg har vært nominert 17 ganger nå, også med to andre plater i andre klasser i år, og begynner å kjenne spillet. Han mener at nominasjonen til «David And Bathsheba» henger høyt.

- Operaklassen er en av de aller tøffeste. En operaproduksjon er så omfattende, det er så store ressurser som må til, så vanligvis er det bare de største selskapene som klarer å dra dette i land. At Ståle Kleiberg har jobbet så hardt på premissene til det store formatet, og kommet inn i dette selskapet, det er stort, mener Lindberg.

 

Aktuelt tema

«David And Bathsheba» forteller den gamle historien fra Bibelen i en ny form. Opprinnelsen til operaen går ti år tilbake i tid.

- Da skrev jeg et rekviem som ble framført i USA, 11. september 2004, «Requiem For The Victims Of Nazi Persecutions». Etter den begynte noen av oss å snakke om en mulig opera. Vi sirklet inn dette temaet, og begynte å jobbe med det. Jeg hadde permisjon fra stillingen min for å jobbe helt og fullt med dette, forteller han.

- Grunnene til at vi valgte dette sujettet, den bibelske historien om David og Batseba, er at den i høyeste grad kan fortelle oss noe i dag. Den handler om grunnleggende menneskelige ting som begjær, sjalusi og misbruk av makt. Om vi gjorde det på den rette måten kunne den oppleves som aktuelle for folk nå, sier Ståle Kleiberg.

 

Lite framført

«David And Bathsheba» ble urframført i Nidarosdomen i 2008, under Olavsfestdagene. Siden har operaen vært spilt i konsertversjon flere ganger, og satt opp én gang i scenisk versjon, i fjor, en nederlandsk produksjon i tre byer.

- Dette er den eneste sceniske produksjonen vi har hatt. Det hadde vært hyggelig å gjøre operaen scenisk flere ganger, da ville den blitt lettere tilgjengelig for flere, tror Kleiberg.

Han tror oppmerksomheten rundt Grammy-nominasjonen kommer til å føre til flere sceniske oppsetninger.

- En nyere norsk opera blir Grammy-nominert. Vi kunne tenke oss at den kunne være interessant for Den Norske Opera etter hvert?

- Da må ledelsen ønske å gjøre det. Det er alltid noen som skal ta beslutningen om hva som skal spilles, og det vil alltid være forskjellige oppfatninger om dette.

- Det er kanskje ikke så lett å få framført nyskrevet opera i det hele tatt? Det blir mange gamle klassikere på programmene?

- Det er veldig vanskelig. Det er store ressurser inne i bildet ved sceniske framføringer, veldig mange som er involverte, og få muligheter.

Jeg vil jo selvfølgelig mene at man må spille begge deler, man må ikke glemme det nye tilfanget. Hvis ikke blir operaen et rent museum. Et vakkert museum, men ikke levende, på samme måte som hvis man tar ansvar for det som er nytt. Så, ja takk, begge deler.

geir.rakvaag@dagsavisen.no